Kan det grønne skiftet yte bøndene rettferdighet?

Norsk landbruk og distriktsnæringer kan bli sentrale i det grønne skiftet. Ruralis skal lede et millionprosjekt for å studere hvordan grønn omstilling i landbrukspolitikken også blir rettferdig for bøndene.

Ruralis med samarbeidspartnere får 11,8 millioner fra Norges forskningsråd for å analysere og forstå de sosiale bærekraftsutfordringene som det grønne skiftet kan innebære. De skal også se på hvordan grønn omstilling kan muliggjøre sosialt bærekraftige norske gårder, norsk landbruk og bygdesamfunn.

Sosial bærekraft

– Sosial bærekraft har fått relativt lite fokus i forskninga, mens det er forsket mye på de to siste, vet vi lite om hvordan vi skaper den sosiale bærekraften, sier Ruralis-forsker Eirik Magnus Fuglestad.

Sosial bærekraft handler om samhandling mellom mennesker og de sosiale båndene mellom mennesker, stedet de bor og ressursene de bruker. Du skal ha god livskvalitet og makt over egen hverdag. For eksempel kan det være å ha tid til å være med ungene på fotballtrening eller treffe venner på den lokale puben, men ikke minst det å ha økonomisk manøvreringsrom og en overkommelig arbeidsdag.

Kjenner problemet, ikke svaret

Distriktsopprøret og bondeopprøret viser at den sosiale bærekraften i norske bygder og i norsk landbruk er sviktende. Vi vet mye om hva som er galt med den sosiale bærekraften: dårlig økonomi for bøndene, nedlegging av offentlige og private tjenester på bygda, avfolking av distriktene med mer, men hva er svaret? Hvordan skaper vi sosial bærekraft i norsk landbruk og i norske bygder?

Det grønne skiftet skal gi oss som samfunn økologisk bærekraft, men det nytter ikke uten at vi også har sosial bærekraft for de involverte. En av utfordringene er at sosial bærekraft er lite forstått og vagt definert sammenlignet med de to andre viktige bærekraftspilarene.

Skreddersydd for norsk landbruk

– I dette prosjektet ser vi sosial bærekraft som mulighetene folk har til å leve gode og meningsfylte liv i robuste lokalsamfunn, og det handler om rettferdig fordeling. Med dette som utgangspunkt skal prosjektet søke å lage indikatorer for sosial bærekraft som er skreddersydde for norsk landbruk og norske bygder i tillegg til å bidra til den internasjonale forståelsen av hva sosial bærekraft er, hvordan vi skal forstå det og hvordan vi kan bedre den, forteller Fuglestad.

Agrisocial er et viktig prosjekt for norsk landbruk og norske bygder. Dersom vi skal ha folk, jordbruk og næring over hele Norge i framtida, er det sentralt at folkene som bor og arbeider der kan leve gode liv, med trygge økonomiske rammer, fungerende lokalsamfunn og rom for mening og fritid.

Levende laboratorium

Kjernen i prosjektet er et såkalt levende laboratorium, der bønder faglag, næringsliv og utdanningsinstitusjoner samles for å hjelpe forskerne med analyser og formulering av problemstillinger. Norske samarbeidspartnere er Nibio, Agrianalyse og NTNU. Det er også et bredt internasjonalt samarbeid i prosjektet, blant annet med ledende eksperter på sosial berekraft fra England og New Zealand.

En rekke bedrifter, interesseorganisasjoner og Sortland videregående skole er samarbeidspartnere i prosjektet.

Kontakt: Eirik Magnus Fuglestad