Bønder og avhengighetsproblematikk

Bønder faller utenfor tilbud for behandling for avhengighet.

Det er ikke grunn til å tro at bønders avhengighetsproblematikk skiller seg fra befolkningen for øvrig, men samtidig er det noe som skiller deres situasjon fra andre yrkesgrupper. I tidligere forskning har det blitt avdekket at mannlige bønder sjeldnere søker helsefaglig og medisinsk hjelp for angst, alkoholutfordringer og rusmiddelbruk enn menn som ikke er bønder.

Det blir derfor antatt at man i større grad trenger å tilpasse tjenestetilbudet til dem som arbeider i landbruket enn hva som gjøres i dag.

Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse og Ruralis har undersøkt hvordan tiltakene rettet mot bønder med avhengighetsproblematikk erfares av bøndene selv, og hjelpeapparatet rundt.

Prosjektets mål er å øke kompetansen om hvordan frivillig sektor i samarbeid med kommuner og spesialisthelsetjeneste på best mulig måte kan yte adekvat hjelp til bønder som har et avhengighetsproblem, eller som står i fare for å utvikle dette.

Kunnskapsgrunnlag er Stiftelsen Norsk Mat sin spørreundersøkelsen om helse, miljø og sikkerhet i landbruket i 2022, samt intervjuer med diverse helsetjenester, landbrukskontor, avløserlag, veterinærer, og bønder med avhengighetserfaring.

Et viktig funn er at det er få behandlingssteder som har hatt kontakt med bønder opp gjennom årene, på tross av at flere ligger midt i store jordbruksområder. Man kunne tro at det er på grunn av at bønder har færre problemer, men inntrykket til spesialist- og kommunale hjelpetjenester er at det finnes relativt store mørketall, og ser at mange bønder oppsøker/ikke får hjelp før det er for sent, og ikke sjelden at det har gått så langt at man må gi opp gårdsdriften.

En følge av at bønder ofte jobber uten kolleger er at det kun vil være bønder som har andre jobber i tillegg til gårdsdrift som kan dra nytte av Akan sin kompetanse. Akan jobber som kjent med program for arbeidsgivere som har ansatte som står overfor en avhengighetsproblematikk.

En utfordring er å nå bøndene i en tidlig fase, slik at ikke problemet eskalerer. Tilbaketrekning og skam bidrar til en negativ misbruksspiral. Det finnes en risiko i at forutsetningene for naturlige fysiske møter har minket i landbruket, både sosiale og administrative.

Videre har digitalisering og tettere skott mellom bønder og instansene/fagfolk rundt ført til at færre i miljøet kan avdekke at noe ikke er bra. Kun tallmessige indikasjoner fra meieri, regnskapsfører eller slakt er ikke tilstrekkelig informative.

Bøndene vi har intervjuet, og som har hatt et alvorlig problem med alkoholavhengighet, har opplevd det positivt at noen har brydd seg om dem, og spurt dem om hvordan de egentlig har det. At flere blir involvert når man selv sliter oppleves gjerne som en lettelse.

Her er både naboer, andre gårdbrukere, sosiale nettverk − lokale eller på nett, fagpersoner innen landbruk og eller personer innenfor lokalt hjelpeapparat nevnt som aktuelle og viktige. Nettverkene rundt bøndene har hatt stor betydning praktisk og mentalt.

Viktige tiltak for å forebygge et eskalerende misbruk blir derfor blant annet å skape sosiale arenaer som kan forebygge ensomhet. Å øke de sosiale møteplassene både for bøndene selv, og for instansene rundt bøndene og eventuelle pårørende, har betydning. At instansene rundt bøndene møtes og blir kjent med hverandre, øker kunnskapen og tilliten til hverandre, noe som igjen som regel oppmuntrer samarbeid.

Viktige tiltak for å forebygge et eskalerende misbruk blir derfor blant annet å skape sosiale arenaer som kan forebygge ensomhet.

Man har også sett på hvordan myndigheter og offentlige instanser kan bedre tiltakene overfor en bonde med avhengighetsproblem. En bonde som sliter vil med stor sannsynlighet trenge flere tiltak samtidig, både med helse, økonomi og for å få løst praktiske oppgaver, og her har det offentlige et stort forbedringspotensial.

Det er påfallende at mange rapporterer at de møter store utfordringer med å få avløser og eller konstruktiv hjelp fra NAV hvis de blir syke, eller må være borte fra gårdsdriften dersom de må inn til behandling. Det er helt nødvendig med bedre generell tilgang til avløser når man er til behandling eller har behov for annen helsehjelp.

Dette fungerer ikke tilfredsstillende i dag. Mange vitner om at de er avhengige av venner og bekjente for å få nødvendig hjelp. Videre får NAV kritikk for at deres tjenester ikke er godt tilpasset bøndenes livssituasjon og arbeidshverdag.

En god del opplever at tjenester som tidligere fungerte som støttende enheter har endret sin funksjon til å få en mer kontrollerende, noen vil si dømmende, oppgave. Alle kan møte på problemer i sin jobbsituasjon, og det må gis rom for at bønder også kan det. Dersom det oppleves usikkert å vise sårbarhet kan dette hindre at man søker hjelp.

Det er viktig at man har tillit til de instanser man eventuelt oppsøker.

I tiden fremover så vil vi i fellesskap med prosjekteier Blå Kors og Akan kompetansesenter, Bondelaget, Norsk Landbruksrådgiving samt Norske Kvinners Sanitetsforening gjennomføre flere tiltak for å spre kunnskap og skape bevissthet, og den nye kunnskapen skal integreres i organisasjonenes arbeidsmetoder.

Denne saken ble publisert i Nationens spalte Faglig snakka den 12.04.2023.