Svenske tilstander i bygdeutviklinga

For svensker med hjertet i bygda, ser det ut til at Norge framstår som det forjettede land.

For svensker med hjertet i bygda, ser det ut til at Norge framstår som det forjettede land.

Av og til tar svenske bygdeutviklere, bygdeorganisasjoner og akademikere kontakt med oss på Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning. Sett fra Bygde-Sverige flommer Norge over av melk og honning i form av distriktspolitikk, levende bygder og en politisk debatt som (igjen sett fra Sverige) i stor grad dreier seg om bygda og distriktenes ve og vel.

Det svenskene tar kontakt med oss for å få vite er hvorfor det går så bra i Bygde-Norge og hvordan dette henger sammen med distrikts- og bygdeutviklingspolitikken. Som den nøkterne forskeren jeg er, prøver jeg å vise at de kommer til Norge med et glansbilde av de norske tilstandene.

Jeg viser til demografiutvalgets dystre analyser, til 2000-tallets endringer i distriktspolitikken og dens virkemidler, og ikke minst utviklingstrekkene som nylig gav oss både distriktsopprør og bondeopprør.

Vårt siste besøk fra Sverige var organisasjonen Heimbygda, Jämtland Härjedalens hembygdsförbund og prosjektgruppen for regionalutviklingsprosjektet Bilden av oss. Prosjekt er finansiert av EUs regionale utviklingsfond og region Jämtland Härjedalen, og går til kamp mot tvangstrøyen det er det at det er «Stockholm og Stockholms-elitens» mentale bilder av den svenske bygda som definerer den bygda og dens utfordringer.

Satt på spissen er dette mentale bildet som følger: Den svenske bygda er utdøende fordi den er befolket av jaktglade, homohatende, rasistiske rovdyrmotstandere som ingen svensk kvinne vil ha barn med; bygdebefolkningens muligheter er ingen ut over trygd og sosialstøtte; livet på bygda oppfattes som traurig og bakstreversk; og årsak til at den svenske bygda dør på rot plasseres i fravær av internasjonalistisk mentalitet, innovasjonsevne og skaperkraft – den urbane attraktiviteten mangler.

Ifølge Bilden av oss-prosjektet, slipper ikke den mangfoldige og moderne svenske bygda til med bygdefolkets egne forståelser og fortellinger. Prosjektet stiller dermed et grunnleggende spørsmål: for hvem skal bygda utvikles? For de som lever sine liv der i dag, eller for de som kanskje kan komme til å leve sine liv i bygda etter at utviklingsprosjektet er ferdig (urbane tilflyttere).

Det som gir bygdebefolkningen livskvalitet i dag, fremmedgjøres i utviklingsprosjektene. At bygda har en rural attraktivitet i seg selv, passer ikke inn i forståelsen om at bygda må omdannes med urban attraktivitet.

Livserfaringer til bygdefolk som forteller om gode rurale liv, i mangfoldige bygder som utvikler, fornyer og gjenoppfinner et moderne og lykkelig bygdeliv forblir usynlige.

Bilden av oss-prosjektet bruker det akademiske begrepet «urban norm», som viser til at det er den urbane befolkningen og deres holdninger, levesett og anskuelser som er fortolkningsfilteret som også bygdas muligheter og utfordringer forstås og møtes med.

På samme måte som den samfunnsvitenskapelige kjønnsforskningen brukte analyse av mannsnormer og kvinnenormer til å synliggjøre tattforgitthetene i hva som er det «naturlige» mulighetsrommet i samfunnet for mennesker med ulike kjønnsceller og ulikt forhåndstall mellom kjønnshormonene østrogen og testosteron i blodet, benyttes begrepet «urban norm» til en territoriell maktanalyse som synliggjøtattforgitthetene i hva som er «naturlig» samfunnsutvikling for bygda.

Selv om vi også i Norge kan nikke gjenkjennende til det Bilden av oss-prosjektet forsøker å gå til rette med, er forskjellene mellom Norge og Sverige store når det gjelder bygdas plass i debatten om samfunnsutviklingen.

Likevel, å bruke begrepet «urban norm» kan være en analytisk inngang som kan ha potensial til å ikke bare å gi nye innsikter om bygdeutvikling også i Norge, men som kanskje også kan åpne opp fastlåste og steile fronter i vår tids store spørsmål: klimakrisen, det grønne skiftet og bærekraft.

Kan det tenkes at frontene i disse spørsmålene har blitt unødig steile og fastlåste fordi problem og mulighetsrom defineres ut ifra en urban norm?

Denne saken stod på trykk i Nationen og på nationen.no den 9.8.2023.