Slutten for det eksportorienterte jordbruket i Ukraina?

Ukraina er en av verdens største eksportører av korn, oljevekster og vegetabilske oljer.

Storparten av denne eksporten produseres av store jordbruksforetak, de mest kjente er såkalte «agroholdinger». Krigen har skapt store problemer for driften av disse selskapene, og noen mener at den betyr slutten på æraen med agroholdinger.

Det ukrainske jordbruket består i grove trekk av to typer gårder: Private familiebruk som produserer for hjemmemarkedet, og store industrielle jordbruksforetak som spesialiserer seg på produksjon av korn og oljevekster for eksport. Agroholdingene ble tidligere sett på som den mest effektive formen for å organisere storskala jordbruksproduksjon og eksport.

En typisk agroholding består av et morselskap som eier en majoritetsandel i den og forvalter titalls eller hundretalls jordbruksforetak. Derfor er agroholdingene gigantisk store – opp til hundretusentalls hektar hver. Sammen kontrollerer de 85 største agroholdingene cirka 30 prosent av landområdene som brukes av jordbruksforetak.

Mange agroholdinger har utenlandsk kapital, enten gjennom å være en del av multinasjonale foretak, som Mosanto eller Cargill, eller gjennom investeringer direkte fra utlandet. Mange jordbruksforetak er notert på verdens børser. Norges Bank Investment Management, som forvalter Statens pensjonsfond utland (mest kjent som Oljefondet), eier aksjer i de to største ukrainske agroholdingene – Kernel og MHP.

Men allerede før krigen opplevde agroholdinger problemer med finansiell likviditet. De fleste av dem begynte prosessen med å optimalisere driften gjennom å redusere størrelsen på antall hektar dyrket mark. Krigen forverret agroholdingenes posisjon ytterligere og satte eksistensen deres på spill.

Helt fra starten av krigen angrep Russland målbevisst ukrainsk eksport av matvarer og prøvde å bruke den skapte globale matvarekrisen som en brekkstang i forhandlingsprosessen. Russiske tropper stjal korn fra de okkuperte områdene, satte fyr på hvetefelt og bombet store kornmagasin. Men den største skaden på ukrainsk korneksport skjedde i starten på krigen (og ble gjentatt i juli 2023), når den russiske marinen blokkerte Svartehavets havner. Herfra ble 95 prosent av eksporten av ukrainsk korn og oljevekster skipet utenlands.

Ukrainas nye jordlov forbyr utlendinger å eie jordbruksland.

Den ukrainske regjeringen og dens utenlandske allierte har gjort mye for å løse problemet med det voksende fjellet av korn som er låst inne i Ukraina: Fra å lagre kornet i polyeten og mobile lager til å etablere «Solidarity Lane», som gjorde det enklere å eksportere matvarer fra Ukraina via ulike land og vannveier i EU. I juli 2022 ble blokaden hevet, takket være Black Sea Grain Initiative, men eksporten av ukrainsk korn og oljevekster gjennom Svartehavet er nå mindre enn halvparten av nivået før krigen.

Men agroholdinger har lidd mer skade enn den som krigen har forårsaket direkte. Deres gigantiske størrelse og smale spesialisering, som tidligere var fordelen deres, virker motsatt nå: De klarer ikke å tilpasse produksjonsmetodene og logistikken raskt nok i den ekstreme ustabiliteten som rår. Til tross for at prisene på korn i verden øker, taper ukrainske kornprodusenter enorme summer. Kernel, den største ukrainske agroholdingen, har informert om at de har planer om å trekke seg fra børsen i Warszawa, fordi aksjene dere har mistet det meste av sin verdi.

Dessuten kommer den pågående jordbruksreformen i Ukraina til å medføre endringer i hvordan jordbrukslandet brukes. Inntil nylig eksisterte det et moratorium for salg av jordbruksland (jordbruksforetak leide land av befolkningen i landsbyen, som var de juridiske eierne av ukrainsk land). Fra juli 2021 får innbyggere i Ukraina kjøpe og selge land, og fra 2024 får foretak også lov å delta på dette markedet.

Det finnes imidlertid en grense på 10.000 hektar på hvor mye land ett foretak kan eie. Mange store jordbruksforetak må splittes opp, og de fleste agroholdinger vil ikke få kjøpe land på grunn av sine forbindelser i utlandet. Ukrainas nye jordlov forbyr utlendinger å eie jordbruksland.

Men dette kommer ikke til å bety slutten på det ukrainske storskala jordbruket. Noen agroholdinger kommer sikkert til å forsvinne, men de fleste omdannes for å tilpasse seg den nye virkeligheten. Per i dag har mange jordbruksforetak diversifisert produksjonen sin gjennom å dyrke bokhvete, erter og kikerter, som er svært etterspurt i hjemmemarkedet, eller investere i bearbeiding og prosessering av korn til ulike produkter, inkludert bioenergi.

Mange agroholdinger leter også etter kreative måter å kjøpe land på, for eksempel gjennom å etablere ukrainske representanter for å omgå forbudet mot utenlandsk eierskap.

Den ukrainske regjeringen bør ikke tillate at det storskala jordbruket som er rettet mot eksport forsvinner, ettersom 45 prosent av eksportinntektene i statsbudsjettet kommer fra jordbruk. Krigen har imidlertid avslørt skjørheten hos mega jordbruksforetak som kun har spesialisert seg på råvarer for eksport; de må endre seg for å overleve på lang sikt. Vi kommer sannsynligvis til å se at modellen med agroholdning gradvis forsvinner, og at vi får en framvekst av en mer balansert og mangfoldig jordbruksstruktur i Ukraina.

Denne saken ble publisert i Nationen den 30.08.2023.