Vi må ta høyde for kjønn når vi tenker HMS i landbruket og at landbruket hele tiden er endring

I den store HMS-undersøkelsen som Stiftelsen Norsk Mat gjennomførte i 2022, var et viktig funn at kvinnelige bønder hadde en større sannsynlighet for ulykke på eget gårdsbruk, sammenlignet med mannlige kollegaer.

– Det kan være ulikhet i rapportering. Kvinner kan ha en tendens til å være flinkere til å si fra om dette i slike spørreundersøkelser, sier forsker Brit Logstein. Samtidig er det viktig å være klar over at kvinner hvert fall ikke er mindre utsatt enn menn.

– I rådgiving ut mot bønder, er det viktig å være bevisst på at eksempler på arbeidsteknikker og uvaner man tenker har betydning for ulykkesrisiko, kan gi maskuline assosiasjoner. Dette kan da bli eksempler som kvinnelige bønder kan ha problemer med å kjenne seg igjen i, fortsetter Logstein.

HMS-magasinet skrev en meget viktig sak om denne tematikken i august, 2023.

I reportasjen forteller gårdbruker Marianne A. Erga om hvordan hun selv ble rammet av skjedefremfall.
– Jeg vet at det er på grunn av tunge løft på gård i mer enn 20 år, sier hun til HMS-magasinet.
Erga forteller at hun har møtt flere kvinner i yrket som opplever liknende plager.
– Det er tabu og altfor lite snakket om, konstaterer hun.

I HMS undersøkelsen er det videre en del kvinnelige bønder som uttrykker bekymring for eksponering som de er redde for kan være en helserisiko under graviditet, som blant annet biologisk eksponering, og tunge løft. Det er veldig viktig at vi får mer kunnskap og utredning om landbrukshelse, og at vi i større grad kan ta høyde for ulikheter mellom kvinner og menn som sysselsatte i jordbruket i den sammenhengen.

Brit Logstein, forsker ved Ruralis og Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse, Arbeidsmedisinsk avdeling ved St.Olavs Hospital Foto: Odd Roger K. Langørgen

Endringer i praksis skaper nye kunnskapsbehov når det gjelder arbeidsmiljø og helse

Helt siden oppstart av Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse i 2019, har tilknyttede fagpersoner identifisert store kunnskapsbehov når det gjelder landbrukshelse. Et konkret eksempel er nedvask av kyllingfjøs. På grunn av endring i regelverk knyttet til medisinering og bruk av naracin, må kyllingbønder være svært nøyaktig med nedvask og desinfeksjon av husdyrrommet mellom hver innsett.

– Jeg ble oppringt fordi det er usikkerhet om hvordan nedvasken kan gjøres på en forsvarlig måte, med tanke på helsefarlig eksponering. Er det mindre farlig om man sprayer desinfeksjonsmidler på tørre overflater eller bør overflaten først være fuktig? Jeg mener det er egentlig hårreisende at man tillater sysselsatte å arbeide med en slik usikkerhet.

For helseskadelig eksponering i arbeidslivet, ser man i del tilfeller konsekvensene i form av alvorlig sykdom først etter 20 eller 30 år.

– Det kan i noen tilfeller bidra til at eksponering ikke blir tatt like alvorlig, enn om utfallet hadde vært mer akutt, sier Logstein.