6L6A9125

Kronikk: Dette forskes det på i Ruralis, Fossen!

Forskerne ved Ruralis bidrar til landbruket og Bygde-Norge ved å gjennomføre sin forskningsaktivitet i tråd med god vitenskapelig praksis.

I et leserinnlegg etterspør Dag Fossen svar fra Ruralis sin ledelse: tror vi at instituttet bidrar til å bringe landbruksdebatten framover, tror vi at vi bidrar til at de som kjemper for Bygde-Norge får de argumentene de behøver, og hva forsker forskerne ved instituttet på?

 

Fossen ønsker å strupe forskningsfinansieringen til instituttet fordi vi har en forsker som gjør jobben sin og formidler sine faglige perspektiver i en pågående og viktig debatt. Fossen liker ikke bidragene som vår forsker kommer med.

Å ville kneble forskere som står for andre faglige vurderinger enn de man selv skulle ønske seg, er, for å si det forsiktig, en lite klok holdning. Forskning med påholden penn er ikke bare verdiløs, men den er også ulovlig jf. lov om forskningsetikk.

Slik forskning vil bare ha legitimitet blant de som holder på pennen, og det er verken Bygde-Norge eller norsk landbruk tjent med. Dette har jeg skrevet om tidligere i Nationens spalter.

Hva forsker instituttets forskere på? Ved Ruralis gjennomføres de forskningsprosjektene instituttets forskere får finansiert av eksterne oppdragsgivere og forskningsfond i konkurranse med andre forskningsutøvere.

Ruralis sine forskere gjennomfører blant annet forskning og utredning finansiert av forskningsmidlene over jordbruksavtalen. Et eksempel på dette er det nylig avsluttede pilotprosjektet Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse, som en Ruralis-forsker har ledet. Et annet eksempel er utredningsprosjektet Inntektsopptrapping for landbruket som styrker de landbrukspolitiske målene.

Direktør i Ruralis, Svein Frisvoll.

Et tredje eksempel på forskning finansiert av landbrukets egne forskningsmidler, er utredningsprosjektet Rekruttering av avløsere og landbruksvikarer til jordbruket. Et fjerde eksempel som kan nevnes her er forskningsprosjektet Se til Sveits, som skal undersøke i hvilken grad sveitsiske klima- og miljøtiltak kan fungere for norsk landbruk.

Hoveddelen av Ruralis sin forskning er finansiert av Norges forskningsråd. Eksempler på pågående forskningsprosjekter instituttets forskere gjennomfører, med stor relevans for norsk landbruk, er prosjektene Et sosialt bærekraftig grønt skifte for norsk jordbruk og norske distrikt (Agrisosial), God dyrevelferd for en bærekraftig fremtid (GoodAnimal), og Forbedret etterlevelse av regelverk for dyrevelferd (WelFarm).

Det første bygger kunnskap om hvordan fremtidens norske landbruk skal bli sosialt bærekraftig for bonden og bondens familie. De to siste bygger kunnskap om dyrevelferd. Jordbrukets klimaavtale forplikter norsk landbruk til å gjennomføre betydelige kutt i klimagassutslipp. Da er det jo bra for norske bønder at forskningsrådet har finansiert Ruralis sine forskere til å undersøke i hvilken grad, og hvordan, klimagasskutt kan bli en fremtidig inntektskilde for norske bønder (Karbonmat).

Ruralis henter også internasjonal forskningsfinansiering til Norge, og bidrar gjennom dette til kunnskapsoverføring fra andre land, som har åpenbar relevans for norsk landbruk. Et eksempel er prosjektet Matberedskap i krig, som er finansiert av det svenske forskningsrådet. Dette prosjektet undersøker evnen ulike måter å organisere landbruksproduksjoner, fra internasjonalt handelsorientert industrilandbruk til småskala selvbergingslandbruk, har til å produsere mat når landet herjes av krig (Ukraina).

Fra EUs forskningsbudsjetter har Ruralis fått bevilgning til å bygge kunnskap som forbedrer rådgivingen bønder får (AGRILINK), og utvikle verktøy som skal gi bedre arealforvaltning (LAMASUS) og klimaforvaltning (MIND-STEP) i EU-landbruket.

Norsk landbruk er holdt utenfor EØS-avtalen, men det betyr ikke at kunnskap om hva som foregår i EU når det gjelder miljø- og klimakrav ikke er nyttig kunnskap for norsk landbruk. Våre forskere mottar også midler fra EU til å bidra til at flere kvinner starter opp og lykkes med næringsaktivitet basert på gården og bygdas ressurser. Her har EU noe å lære av norsk landbruk. Ruralis bidrar til denne kunnskapseksporten (GRASS CEILING).

Forskerne ved Ruralis bidrar til landbruket og Bygde-Norge ved å gjennomføre sin forskningsaktivitet i tråd med god vitenskapelig praksis. Det innebærer blant annet at Ruralis sine forskere har faglig frihet til å utøve og formidle sin forskning og sine analyser.

Forskerne ved instituttet behøver derfor ikke å frykte represalier fra instituttets ledelse når deres faglige aktivitet møtes med trusler om struping av instituttets forskningsfinansiering.

Les også Nationens leder “Forskere kan motsies, men ikke knebles.