Hopp til navigasjon Hopp til bunnområdeHopp til innhold
kyllinger i kyllingfjøs
Kyllinger Foto: Colourbox

Kronikk: Både Norsk kylling og Nortura taper pengar

Både Norsk kylling og Nortura taper pengar for tida, mens Rema 1000 tener milliardbeløp, like eins som Coop og NorgesGruppen.

DEBATTINNLEGG Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I ein artikkel om Rema 1000 og Norsk Kylling «Inn under Reitans vinger», publisert i Nationen rett før jul, skryter Ole Robert Reitan av kor flinke dei er i Norsk Kylling og Rema 1000. Underforstått mye flinkare enn i dei bondeeigde samvirkeorganisasjonane, som Reitan «er glad i også».

Ifølgje Reitan er Rema flinkast på alt, inklusive dyrevelferd (Hubbard-kyllingen) og økonomi. Dei kan også tenke seg å ta over heile kyllingmarknaden i Norge. Riktig nok var Ole Robert Reitan ute 22. desember og korrigerte dette: «Selv om Norsk Kylling har store vekstambisjoner, har Nationen lagt ord i munnen min når de på forsiden 20. desember påstår at vi «vil ta hele kyllingmarkedet». Det vi ønsker er at 100 prosent av markedet skal dekkes av saktevoksende kylling, ikke at Norsk Kylling skal ta hele markedet».

Det Reitan ikkje presiserer, er at både det Rema-eigde Norsk Kylling og bondeeigde Nortura taper pengar for tida. Nationen spurte Reitan: «Hvis det er så viktig å konkurrere mot merkevarene til Nortura, hvorfor tjener dere så mye penger mens Nortura stadig går i minus?» Men Reitan vrir seg unna spørsmålet ved å skryte av overskotet i Rema 1000, mens han glatt underslår at Norsk Kylling også taper pengar. Mens Norsk Kylling og Nortura tapte fleirsifra millionbeløp i 2022, hadde Rema 1000 eit dritsresultat på meir enn ein milliard, ifølge rekneskapstal på purehelp.no.

Både Norsk kylling og Nortura taper pengar, mens Rema 1000 tener milliardbeløp, like eins som Coop og NorgesGruppen. Kvifor er det slik? Andreas Nordstad har vore inne på delar av svaret. Vi er vant til å betale mye for det meste i Norge, derfor betaler vi også mye for mat i butikken.

Men er det heile svaret? Kan det ha noe med økonomisk makt i daglegvaremarknaden å gjera? Og kor blir det av Regjeringa Støre og landbruks- og matministeren?