Innbyggere med anbefalinger for å bedre dyrevelferden

Hvordan skal vi oppnå best mulig dyrevelferd i landbruket? Innbyggere fra seks trønderske kommuner har formulert sine anbefalinger i forbindelse med prosjektet GoodAnimal.

Debatten om dyrevelferd fremstår polarisert og til tider svært høylytt i Norge. Likevel er de fleste av oss tilhørere til denne debatten og ikke deltagere. Hva mener norske innbyggerne egentlig om dyrevelferd, de som verken krangler i Dagsnytt 18 på NRK eller stiller opp i lange nyhetsinnslag på TV blant annet? Hva hadde skjedd om norske innbyggere hadde vært godt informert om for eksempel dyrevelferd og norsk matproduksjon, og hadde vært motivert til å diskutere og forstå alle andres synspunkt og perspektiv?

I forbindelse med prosjektet GoodAnimal (God dyrevelferd for bærekraftig fremtid) gjennomførte forskerne et folkepanel, ofte omtalt som deliberasjon, med en gruppe innbyggere fra Trondheim og fem andre nærliggende kommuner. Disse hadde ulik alder, utdanning, yrke og bosted.

Deltagerne ble enig om følgende prinsipp for dyrevelferd i landbruket:

• Dyrevelferd handler om velferd fra dyrets perspektiv
• Mennesker bestemmer ikke over, men passer (overvåker) på dyr
• Det er viktig at hver enkel art respekteres for sitt behov for trivsel
• Det må tilrettelegges for mest mulig naturlig atferd der det er forsvarlig
• Antallet dyr i en husdyrproduksjon bør ikke være høyere enn at dyrenes naturlige atferd opprettholdes og ikke bidrar til unødvendig stress, skader og sykdom på individuelt nivå
• Nødvendig omsorg til dyr i landbruket må sikres- deres behov for omsorg må dekkes tilstrekkelig
• Dyret må få oppleve frihet og selvstendighet
• God oppfølging ved sykdom

Deliberasjonen foregikk i Trondheim ei helg i juni 2023. I forkant hadde forskerne i prosjektet GoodAnimal utviklet følgende problemstilling som vi ønsket at deltagerne skulle diskutere og komme med konkrete anbefalinger til:

Hvordan oppnå best mulig dyrevelferd i landbruket?

Offentlig deliberasjon blir ofte omtalt som folkepanel eller borgerpanel. Det vil si en representativ gruppe mennesker får mulighet til å lære, tenke og overveie/drive med rådslaging rundt et tema. Deliberasjon dukket opp innenfor demokratisk teori på 1990-tallet, og var knyttet til et ønske om å tilpasse og justere på demokratiske prosesser slik at man sikrer et mer reelt deltagende demokrati. Ifølge forskeren John S. Dryzek, kan folkepanel være nyttig for tema eller problemstillinger som samfunnet bør løse, men der de demokratiske løsningene vi har ved å stemme ved politiske valg eller på politiske parti som best kan fronte enkeltpersoner interesser, ikke er tilstrekkelig for å finne de beste løsningene.

Institusjoner som OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) understreker viktigheten av deliberasjon som verktøy for å finne løsninger på krevende spørsmål og bygge tillit i samfunnet. De skriver på sine nettsider at på tvers av befolkningen i 22 land i OECD, er det et mindretall (30 %) i 2021 som har tillit til at det politiske systemet bidrar til at de som innbyggere har påvirkning på hva politikerne gjør og et omtrent like stort mindretall (33 %) tror at deres regjering er villig til å lytte til befolkningen. De skriver følgende på sine nettsider (Innovative Citizen Participation – OECD):

Whilst globally, we see a transition from democratic optimism to democratic pessimism, there are reason to remain hopeful. Governments continue to move beyond consultations toward representative deliberative processes as a way to improve citizen participation beyond elections. Between September 2021 and September 2023, the OECD collected 160 new cases of representative deliberative processes (such as citizens’ assemblies, councils, and juries) where randomly selected citizens are invited by a public authority to learn, deliberate, and come up with informed recommendations to address a concrete public problem.

Det en økende oppmerksomhet rundt folkepanel i Norge, selv om dette er nokså nytt. I en offentlig utredning fra 2024 (NOU 2024:2) I samspill med naturen. Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge, understreker utvalget viktigheten av medvirkning og dialog for å sikre medvirkning og påvirkning i prosessene rundt bevaring av natur. De henviser til hvordan folkepanel har blitt brukt i andre europeiske land rundt temaene natur og naturmangfold, og hvordan dette kan være viktig også i Norge. Bykommuner som Oslo og Trondheim har gjennomført en rekke folkepanel for å få innspill på konkrete tema og problemstillinger som problemer med overvann, og bærekraftig byutvikling.

Så langt som det var mulig fulgte GoodAnimal-prosjektet OECDs retningslinjer for innbyggermedvirkning. Igjennom hele dagen fikk deltagerne tilgang til og ble presentert for balansert informasjon om norsk husdyrproduksjon, dyrevelferd ut fra dyras behov, regulering og forvaltning av dagens regelverk for dyrehold, tilsynsmyndighetenes rolle, og til slutt etiske betraktninger rundt hold av dyr og dyras rettigheter. Videre fikk de god tid til å diskutere dyrevelferd i norsk matproduksjon og hvordan denne kan bli bedre.  Resultatet ble en rekke anbefalinger om hvordan dyrevelferden i norsk landbruk kan bli bedre.

Vi håper at disse anbefalingene kan fungere som konkrete innspill til politikere, tilsynsmyndigheter, samvirkeorganisasjonene i landbruket og norske bønder, i deres felles arbeid og innsats for en bærekraftig norsk husdyrproduksjon.  Notat er overlevert til Landbruks og matdepartementet.

Les vedlagt notat med fullstendig beskrivelse av prosessen og anbefalingene.