Pia Otte og Arnt Fløysand
Pia Otte og Arnt Fløysand Foto: Marita Uglem Remøy

KARBONMAT er matnyttig for å finansiere karbonbinding i landbruket

Hvordan skal vi finansiere karbonbinding i jord i det norske landbruket? KARBONMAT-prosjektet ønsker å utvikle en forretningsmodell som involverer både bøndene og mulige investorer.

Karbonbinding kan bidra til bedre vekstvilkår i landbruket, men er i tillegg et klimatiltak. At tiltaket har en positiv effekt for klimaet, kan være en bonus for mulige investorer. Derfor har karbonbinding både en lokal og en global dimensjon.

KARBONMAT-prosjektet er utformet i tett forbindelse med RRI-metoden (Ansvarlig Forskning og Innovasjon). Dette er en relativt ny metode for prosjekter som har som mål å forutse mulige konsekvenser for miljø og samfunn. RRI spiller en avgjørende rolle for å inkludere relevante aktører i utviklingen av en best mulig forretningsmodell for å finansiere karbonbinding i jord i norsk landbruk.

Øker betydningen for samfunnet

– Metoden sikrer at bønder og lokale bedrifter får muligheten til å delta aktivt i beslutningsprosessen underveis. Ved at forskerne som leder prosjektet blir bevisste på sitt mandat og de mulighetene RRI gir, kan metoden bidra til at prosjektets resultater får en større samfunnsmessig betydning, sier Arnt Fløysand.

Kort fortalt skal RRI-metoden sikre brukermedvirkning og en kontinuerlig refleksjon rundt hvordan forretningsmodellene som utvikles i prosjektet balanserer økonomiske, miljø- og samfunnsmessige forhold. RRI har fått økt oppmerksomhet de siste årene, blant annet ved å bli inkludert i det europeiske forskningsprogrammet Horizon 2020. Nylig ble RRI et av satsingsområdene til Forskningsrådet.

Deltakerne påvirker retningen

– Det er viktig å involvere deltakerne, ikke kun inkludere dem som passive forskningsobjekter. Forskjellen ligger i at når noen involveres, får de også mulighet til å påvirke prosjektet og være med på å ta beslutninger som gir forsknings- og innovasjonsprosessene i prosjektet retning, forteller Arnt Fløysand.

Han leder en av arbeidspakkene i KARBONMAT-prosjektet, og hans rolle er å innlemme RRI-prinsippene i forsknings- og innovasjonsprosessene. I forbindelse med KARBONMAT hadde han et kort gjesteforskeropphold ved Ruralis.

Fire områder skal støtte målet

RRI er delt inn i fire hovedområder som samlet skal støtte målet om ansvarlig forskning og innovasjon:

  1. Forventning: Refleksjon omkring mulige konsekvenser og alternative perspektiver tidlig i forskningsprosessen.
  2. Involvering: Aktiv deltakelse av samfunnsaktører i forskningen.
  3. Refleksivitet: Kritisk vurdering omkring egen og andres påvirkning i prosjektet.
  4. Respons: Fleksibilitet i møte med utfordringer og innsikt underveis i prosjektperioden.

Ved at forskerne tar i bruk egne formuleringer og refleksjoner rundt RRI-prinsippene, legges grunnlaget for en inkluderende tilnærming underveis. Det skal bidra til å involvere bønder, bedrifter og andre interessegrupper i forskningsprosessen.

Inviterer partnerne inn i fellesskap

Et konkret tiltak for å oppnå en slik involverende prosess foregår gjennom MAP (Multi-aktør Plattform). Slik inviteres prosjektets brukerpartnere (Norges Vel, og Stiftelsen Norsk Mat), bønder, forskere og andre interesserte inn i et fellesskap.

Den 24. september holdes det første MAP-møtet i prosjektet, hvor samarbeidspartnerne møtes ved Grønt Fagsenter Buskerud. Bøndene som tester jordarbeidingsmetodene på sine jorder, skal besøkes, slik at alle deltakerne får se den praktiske delen av prosjektet. Deretter skal prosjektdeltakerne vurdere på nytt hvordan prosjektet skal videreføres i tråd med RRI-prinsippene.

Karbonbindende jordarbeidingsmetoder er måter å forbedre plantenes vekstvilkår. For eksempel kan det være å strø karbonisert kull på jordet, benytte fangvekster, bruke kompost istedenfor tradisjonell gjødsling eller velger å pløye lite.

KARBONMAT-prosjektet strekker seg over en periode på tre år.

Les mer om RRI-metoden hos Forskningsrådet her: https://www.forskningsradet.no/forskningspolitikk-strategi/rri/