Første brukermøte i KARBONMAT: En jordnær arena for økt bakkekontakt

KARBONMAT-prosjektet bygger en felles plattform for å utvikle brukervennlige og verdiskapende forretningsmodeller som gir norske gårdbrukere handlingsrom til å forbedre jordhelsa. Den 24. september ble det første brukermøtet avholdt, der partnere fra landbruk og forskning møttes, samt to aktører fra finanssektoren.

Brukergruppen ga innspill til prosjektets fortsettelse

Arnt Fløysand fremhevet hvordan møter mellom brukerpartnere, bønder og forskere skaper grobunn for tettere involvering, bedre samarbeid og det bidrar til å sikre mer anvendelige forskningsresultater. Han anså brukermøter som særlig viktig når KARBONMAT utvikler forretningsmodeller som omfatter mange aktører med forskjellige ståsted og interesser.

Deltakerne delte sine synspunkter på hva som er avgjørende for at forretningsmodellene i KARBONMAT skal fungere for hele verdikjeden – fra bondens jord til forbrukerens spisebord. Forretningsmodellene skal ikke favorisere bøndene som er best i å håndtere «regneark».

Besøk hos testbønder ga innblikk i praktisk jordhelsearbeid

Vi besøkte to av testbøndene i prosjektet for å lære mer om jordhelse, og se jordhelsearbeid i praksis. Hans André Tandberg, fra Norsk landbruksrådgiving (NLR), viste hvordan man tar jordprøver og Øystein Haugerud , fra Grønt Fagsenter Buskerud, forklarte hvilke analyser som gjøres av jorda. Haugerud demonstrerte forskjeller i jordkvalitet ved å spa opp jord fra to ulike områder. I det ene området hvor raigress, en av fangvekstene, er sådd, viser han at jorda deler seg fint opp i små klumper – en utmerket grynstruktur som gjør det enklere for plantene å hente næringsstoffer og vann via rotsystemet under bakken.

– Her ser det veldig bra ut, noe helt annet enn jeg vanligvis ser, kommenterer Haugerud.

Han forklarte videre hvordan jordas karboninnhold sammen med den gode jordstrukturen har mulighet til å gi bedre avlinger over tid, ved at den mer karbonholdige jorda skaper bedre vekstforhold og gir plantene et mer robust rotsystem. Jo mørkere jorda er, desto mer karboninnhold har den også.

Ifølge Haugerud finnes det flere metoder for å øke karboninnholdet i jorda. Metodene vi har best kjennskap til, og som vi undersøker i prosjektet, er å redusere jordbearbeidingen, la jorda få hvileår, tilføre kompost av god kvalitet, og så underkulturer. På den måten regenereres jordas organiske innhold, samtidig som den beskyttes av et plantedekke året rundt.

Intensivt landbruk truer jordlivet

Doktorgradsstipendiat innen økologisk økonomi, Anders Næss, er ansatt ved Grønt Fagsenter Buskerud, og forklarer at forskningslitteraturen viser at ensidig fokus på avlingsvolum også har en bakside. Det ser ut til å tære på det organiske innholdet og endre den biologiske sammensetningen av mangfoldet i matjorda.

– Før vi tok i bruk kunstgjødsel, var maten vår helt avhengig av mikrober som fikserte nitrogen fra atmosfæren, slik at plantene kunne ta det opp. Dette skjer fortsatt naturlig i områder uten gjødsling. Selv om langvarig bruk av kunstgjødsel og intensivt jordbruk har muliggjort vekst i områder med krevende vekstvilkår, har disse metodene samtidig medvirket til å redusere moldinnholdet og påvirket det rike jordlivet som en gang fantes.

En utfasing av kunstig gjødsling vil ikke nødvendigvis fremme biologisk mangfold på egenhånd. Næss understreker at kunstgjødsel er en del av totalbildet, men at jordhelse er et komplekst fagfelt som krever tilpasninger basert på hva som allerede finnes i jorda fra før av. Tilførsel av organisk materiale med høy biologisk kvalitet og bruk av underkulturer er derfor valgt som strategi i prosjektet for å prøve og regenerere matjorda både på konvensjonelle og økologiske jordarealer.

Retter oppmerksomhet til jordas mikrobielle tilstand

Professor i evolusjonær mikrobiologi ved UiO, Kamran Shalchian-Tabrizi, er tilknyttet prosjektet gjennom SmartSoil Biotech AS, en underleverandør til Grønt Fagsenter Buskerud. Han ga deltakerne en innføring i betydningen av å gi gode vilkår for det mikrobielle livet i jorda. Tabrizi forklarte hvordan mikroorganismer som bakterier, sopp og andre encellede organismer skaper livskraftige økosystemer. Nitrogen er et viktig tema for bønder fordi det er en vesentlig bestanddel i kunstgjødsel. Det vi ofte glemmer, er at nitrogenet som plantene bruker i naturen, og som hentes fra jorden, er nesten 100% tilgjengeliggjort av nitrogenfikserende bakterier. Uten disse bakteriene, ville ikke plantene hatt mulighet til å få tak i nitrogen. Derfor er mikrober i jord særdeles viktige for fruktbarheten i jorda.

– Mikrobene fikserer ikke bare nitrogen, men utfører også mange andre økosystemtjenester som til sammen gjør dem svært nyttige for landbruket. De er essensielle for å bedre jordhelse og karbonfangst i jord, sier Tabrizi.

Tabrizi forteller at alle bøndene i prosjektet får tilført jordforbedringsmidler som har til hensikt å bedre jordas evne til å binde organisk materiale. Den mest effektive måten å lagre karbon i jorda på er å støtte mikroorganismene, slik at de omdanner dødt plantemateriale og roteksudater (væske som planterøttene skiller ut) til mikrobielle molekyler og cellemateriale. Mikrobenes molekyler kan innlemmes i jord som stabile karbonforbindelser.

Siden mikrober er sentrale i prosessene for jordhelse og karbonlagring, er DNA-tester viktige for å overvåke hvordan sammensetningen av mikroorganismer i jorda endres ved ulike tiltak. Testene måler tiltakenes evne til å styrke biologisk mangfold og mikrobesammensetning i jorda.

– Dersom tiltakene ikke påvirker de mikrobielle prosessene tilstrekkelig, kan vi tilpasse dem deretter. DNA-analysene gir bonden verdifull informasjon om hva som bør gjøres, og om tiltakene har ønsket effekt, sier Tabrizi.

Bonden må trygges økonomisk for å ta gode valg for jordhelsa

En av testbøndene prøver aktivt å inspirere andre bønder til å utforske alternative gjødseltyper og redusere jordarbeidingen. Likevel opplever han motstand når disse løsningene er mer kostbare og kan føre til svakere avlinger i utprøvingsfasen.

– Bøndene tar heller den ekstra leiejorda, enn å optimalisere den jorda de allerede har. Derfor kunne bøndene egentlig klart seg med mindre areal, dersom utnyttelsen hadde vært bedre.

Testbonden er derfor opptatt av at jorda drives best når det økonomiske grunnlaget er stabilt og godt. Det er når bonden er trygg, at det blir overskudd for å lære mer og tilegne seg ny kunnskap. Når interessen er der, handler det ikke bare om profitt, men også om viljen til å forbedre jorda som drives.

Veien videre

Brukergruppemøtene holdes flere ganger i løper av prosjektperioden, og skal sikre at utviklingen av forretningsmodeller skjer i tett samarbeid med dem som faktisk vil dra nytte av slike modell – bønder, bedrifter, og aktører som kan bidra med finansieringsløsninger.

KARBONMAT-prosjektet varer fram til 2026, og er finansiert av Norges Forskningsråd. Pia Otte er prosjektleder fra Ruralis. Prosjektgruppen består av brukerpartnere fra Norges Vel, Stiftelsen Norsk Mat, forskere fra Høgskulen på Vestlandet, Ruralis, Grønt Fagsenter Buskerud, Tilburg University og University of Western Australia.

Du kan lese mer om RRI (Ansvarlig forskning og innovasjon) i KARBONMAT her: KARBONMAT er matnyttig for å finansiere karbonbinding i landbruket – Ruralis