Mat er liv, ikke et privilegium

For de fleste av oss er tilgang til mat en selvfølge. Men for millioner av mennesker på flukt, er mat en luksus.

For de fleste av oss er tilgang til mat en selvfølge. Vi handler det vi trenger, velger sunne alternativer og tenker lite over hvor maten kommer fra. Men for millioner av mennesker på flukt er mat en luksus.

Krig, klimaendringer og naturkatastrofer har ødelagt matsystemer og gjort det vanskelig å skaffe nok og næringsrik mat. Matvarehjelp er livsviktig, men alene er det ikke nok for dem som er i langvarig flukt.

Flyktningkrisen rammer dem som har minst. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er i dag over 122 millioner mennesker globalt på flukt på grunn av forfølgelse, konflikter, vold, menneskerettighetsbrudd og naturkatastrofer. Hele 87 prosent av disse lever i lav- og mellominntektsland som allerede sliter med matmangel.

De fleste flyktninger søker tilflukt i nabolandene sine, som ofte selv sliter med å skaffe nok mat til egen befolkning, skriver Sarah Khasalamwa-Mwandha. Foto: ECOFOOD

Mange kan ikke vende hjem på flere år fordi situasjonen i hjemlandet deres er for farlig. De drømmer om en trygg fremtid, men lever i usikkerhet, uten stabile inntekter eller tilgang til nok mat.

De fleste flyktninger søker tilflukt i nabolandene sine, som ofte selv sliter med å skaffe nok mat til egen befolkning. Dette skaper store utfordringer: Hvordan kan vi sikre at det er nok mat i områder med mange flyktninger og begrensede ressurser? Når ressursene er knappe, kan det også føre til konflikter mellom flyktningene og lokalbefolkningen.

Et eksempel på hvor sammensatte disse utfordringene kan være, finner vi i Uganda. Med rundt 1,7 millioner flyktninger har Uganda blitt et viktig tilfluktssted for mennesker på flukt fra naboland som Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo.

Uganda har valgt en politikk som fremmer flyktningers selvstendighet og integrering ved å gi dem bevegelsesfrihet, rett til arbeid, tilgang til offentlige tjenester og mulighet til å bosette seg og drive jordbruk.

Til tross for disse rettighetene møter mange fortsatt store utfordringer. Jobbmulighetene er begrenset, tilgangen til dyrkbar jord er knapp, og det er vanskelig å få fotfeste i lokale markeder. Resultatet er at mange fortsatt er avhengige av nødhjelp for å dekke sine grunnleggende behov.

Mangelen på tilgang til formelle finansielle tjenester tvinger mange til dyre, uformelle lån, og skaper gjeldsproblemer. For å overleve reduserer familier måltider, låner mat eller bytter arbeidskraft mot mat. Noen vender til og med tilbake til konfliktområder fordi de ser det som den eneste utveien.

Situasjonen i Uganda viser hvor komplekst det er å håndtere flyktningkriser på en bærekraftig måte. Derfor trenger vertslandene hjelp fra det internasjonale samfunnet – ikke bare i form av mat, men også støtte til å hjelpe flyktningene med å bli selvstendige.

Forskning fra Ruralis, gjennom prosjektet ECOFOOD, viser at vi må tenke nytt om hvordan vi sikrer matsikkerhet for flyktninger. Nødhjelp er avgjørende, men vi må også bygge bærekraftige løsninger som ikke bare hjelper flyktningene, men også styrker lokalsamfunnene som tar dem imot.

Vi må tenke nytt om hvordan vi sikrer matsikkerhet for flyktninger, skriver Sarah Khasalamwa-Mwandha. Foto: ECOFOOD

Vi må sørge for:

• Akutt matvarehjelp der det er nødvendig, for å sikre at ingen sulter. Dette er avgjørende i akutte kriser, men må kombineres med tiltak som gir langsiktige løsninger.
• Kontantstøtte som gir familier frihet til å velge mat og nødvendigheter selv, samtidig som det stimulerer lokale markeder.
• Tilgang til dyrkbar jord og landbruksressurser, slik at flyktninger kan dyrke sin egen mat og bli mer selvstendige.
• Støtte til selvberging, gjennom yrkesopplæring og skapelse av arbeidsplasser utenfor jordbruket, slik at folk får flere inntektsmuligheter.
• Fremme samarbeid mellom flyktninger og lokalbefolkning for å bygge fellesskap og unngå konflikter, for eksempel gjennom felles landbruksprosjekter.
• Langsiktig bistand som bidrar til utvikling, ikke bare nødhjelp. Dette inkluderer investering i infrastruktur, utdanning og helsevesen som gagner både flyktninger og vertssamfunn.
• Miljøtiltak for å redusere belastningen på naturressursene i områdene der mange mennesker samles, som skogplanting og bærekraftig vannforvaltning.

Antallet mennesker på flukt øker, mange er fordrevet i årevis, og flere land strammer inn asyl- og gjenbosettingspolitikken. Derfor trenger vi robuste, internasjonale og bærekraftige løsninger, som ikke bare hjelper flyktningene, men også styrker samfunnene som tar dem imot. Det handler om å sikre mat, verdighet og en framtid – for alle.