Renate Marie Butli Hårstad disputerer fredag 16. mai

Renate forsvarer sin ph.d. avhandling ved NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Tittelen er «Dyrevelferd i endring – ideer og politikk på det norske dyrevelferdsfeltet».

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeidet:

• Professor Carsten Daugbjerg, Københavns Universitet
• Professor Oluf Langhelle, Universitetet i Stavanger
• Førsteamanuensis Barbara Zyzak , NTNU

Førsteamanuensis Barbara Zyzak har administrert komiteens arbeid.

Prøveforelesningen vil bli holdt i Auditorium D6, Dragvoll campus, fredag 16. mai 2025 kl. 10:15 over oppgitt tema:

«Gi en drøfting av forholdet mellom ideer og dyrevelferdspolitikk og sammenlikn norsk og internasjonal utvikling på området».

Disputasen vil bli holdt i Auditorium D6, Dragvoll campus, fredag 16. mai 2025 kl. 12:15.

Prøveforelesning og disputas er åpne for alle interesserte på campus.

Hovedveileder har vært professor Jostein Vik, NTNU. Medveileder har vært professor Hilde Bjørkhaug, NTNU.

Sammendrag:

Hvordan kan utviklingen på det norske dyrevelferdsfeltet forstås og forklares? Spørsmålet er viktig, fordi det setter rammene for framtidens matproduksjon.

Historisk er dyrevelferden i norsk landbruk ansett som god. Tilliten i befolkningen har vært svært høy, og konfliktnivået på temaet har vært litt lavere sammenlignet med andre land. De siste 10-20 årene har vi imidlertid sett en endring med økt oppmerksomhet, mediedekning og debatt om dyrevelferd generelt. Det gjelder både landbruksnæringen, matindustrien, politikken og forskningen. Nye aktører, nye interessekonstellasjoner, innslag av privat styring og økt offentlig debatt skaper en opplevelse av endring i hvordan dyrevelferden i Norge blir forstått og styrt.

I et samfunnsvitenskapelig perspektiv er det imidlertid uklart om, og eventuelt hvordan, denne økte oppmerksomheten påvirker politikken på feltet. Spørsmålet er hva som skjer i møte mellom et offentlig hett tema som dyrevelferd, og et etablert politisk felt som landbrukspolitikken er.

Avhandlingen er en studie av det norske dyrevelferdsfeltet og bidrar til å etablere dyrevelferdspolitikk som et empirisk forskningsfelt innenfor statsvitenskap. Fire forskningsartikler ser på

1) det statsvitenskapelige forskningsfeltet på dyrevelferdspolitikk

2) hvordan politiske partier og politikere rammer inn dyrevelferdspolitikken

3) endringer i befolkningens tillit til god dyrevelferd over tid

4) aktørers ulike forståelser av dyrevelferd i innspillene til ny stortingsmelding om dyrevelferd.

Gjennom analyser av dokumenter, intervjuer, data fra spørreundersøkelser og forskningslitteratur gir studien innsikt i hvordan dyrevelferd kan forstås på ulike måter, og hvilke spenninger dette medfører i den norske dyrevelferdsdebatten.

Avhandlingen identifiserer drivere (dyrevernsorganisasjoner, aktivister, markedsaktører og grønnere politiske partier) og ikke-drivere (landbruks- og næringsaktører, både private og kooperativer og politiske partier) av endring. Studien fremhever særlig dynamikken hvor grunnleggende landbrukspolitiske mål begrenser store endringer i dyrevelferdspolitikken. Denne opplevde politiske passiviteten mobiliserer imidlertid driverne på feltet til å presse på for endring.

Analysene avdekker at befolkningens høye tillit til god dyrevelferd har gått ned, men uten indikasjoner på økende mistillit og polarisering. Folk har generelt blitt litt mindre sikre på om dyrevelferden er god i norsk matproduksjon. Med dette setter avhandlingen søkelys på hvordan det norske dyrevelferdsfeltet består av både stabilitet og endring, reaksjoner og motreaksjoner, som i sum driver utviklingen på feltet fremover.