Innsikt fra foreløpig feltarbeid

Det har blitt gjennomført feltarbeid på Nordkyn, Karmøy, i Nærøysund/Rørvik og i Finnmark i år. Forskerne har blitt utfordret til å fortelle litt om sine opplevelser og inntrykkene de sitter igjen med.

Arbeidspakke 2

Aina Winsvold (arbeidspakke 2) hadde et ti-dagers feltarbeid på Karmøy i april/mai. Det ble gjennomført 12 kvalitative intervjuer med informanter både fra forvaltningen, lokalt næringsliv og lokale bedrifter. Hovedinntrykket er at det jobbes aktivt med rekrutteringen til blå sektor.

Karmøy har mange muligheter innenfor oppdrett, shipping, subsea, supply, utleie, høsting og prosessering av alger, servicebåter og annen service. Satsing på havbruk gir mange muligheter og investeringer i lokalsamfunnet. Kvinneandelen innenfor blå sektor er økende, men fortsatt lav blant for eksempel fiskere og entreprenører. Det mangler infrastruktur for fiskere, hvilket synes bedre for alle andre maritime næringer. Fiskerne påvirkes også av at det er mindre fisk i sør enn tidligere, og de må reise lenger nord og være borte i lengre perioder. Stor frihet, frisk luft og muligheten til å være mye ute i naturen er høyt verdsatte goder.

«Det å bo på en øy gir både mange utfordringer og muligheter. Det er stor optimisme og en tro på at det meste går an å få til bare viljen er der».

Arbeidspakke 3

I arbeidet med å undersøke hvordan endringene i kystøkonomien påvirker sosiale og kulturelle forhold i lokalsamfunnene er Frode Flemsæter og Bjørn Egil Flø (arbeidspakke 3) ferdig med første runde med intervjuer i Nærøysund og på Karmøy. Dette har gikk nyttige perspektiver fra ulike aktører i to kommuner sterkt preget av endringene i kystøkonomien. De har vært i lokalsamfunnene over flere dager der de først og fremst har gjennomført en rekke kvalitative intervjuer, men også observert og gjort seg kjent i lokalsamfunnene.

«Det er veldig interessant å snakke med personer som brenner for å få til utvikling i sine lokalsamfunn».

«Det å besøke og bli kjent i lokalsamfunnene, samtidig som vi snakker med personer med inngående lokal kunnskap om både nåtid og fortid er avgjørende for å forstå de stedegne virkningene av endringene som skjer».

De er i gang med å analysere disse intervjuene nå, og dette blir utgangspunktet for to nye turer til disse lokalsamfunnene nå i høst.

De to første bildene under er fra Skudeneshavn på Karmøy. Det tredje er av Bjørn Egil på Sør-Gjæslingan – en øygruppe i havgapet utafor Rørvik i Nærøysund.

Marit Aure (arbeidspakke 3) gjennomførte feltarbeid på Nordkynhalvøya i februar sammen med flere andre forskere på prosjektet. Det ble en strabasiøs ferd i leiebil fra Lakselv, med uvær, forsinkelser, kolonnekjøring og stengte veier.

Nabokommunene Gamvik og Lebesby strekker seg over store areal og består i tillegg til kommunesentrene Mehamn og Kjøllefjord av en rekke små bygder. Forskerne besøkte museer, fikk omvisninger i bedrifter og andre virksomheter, og deltok på folkemøter. De hørte utallige og ulike fortellinger om fortid, samtid og fremtidsutsikter. De snakket med ulike informanter, alene eller flere sammen, i alle aldre. Noen samtaler tok form av mer formelle intervju, mange var feltsamtaler og åpne dialoger. Noen samtaler ble tatt opp med lyd og automatisk transkribert, men mange skjedde i omgivelser der opptak ikke var mulig. Forskerne snakket med omtrent like mange kvinner som menn. Mange hadde utenlandsk bakgrunn. Informantene arbeidet i ulike yrker og hadde ulike roller i lokalsamfunnene; politikere og ansatte i kommuneadministrasjon, personer i offentlige tjenester og i private virksomheter.

«I tillegg til å utvikle en forståelse for det unike ved samfunnene hver for seg, er nettopp de store forskjellene også i interessante! Hvorfor har utviklinga i fiskeri, havbruk, flåtestruktur, foredlingsindustri, kommuneøkonomi og befolkningsutvikling utviklet seg slik det har gjort?»

«Vi har snakka og møtt godt over 100 personer på disse stedene […]. På mange måter føler vi at den store historia handler om kystsamfunn som ut ifra gjeldende fiskeripolitikk og demografisk utvikling er dødsdømte. Men, folket som bor her, de vil bo nettopp her. Samfunnene er rike på ressurser og er geopolitisk viktige».

Forskerne reiste hjem med ønsker om å komme tilbake og lære mer.

Arbeidspakke 4

Arbeidspakke 4, ledet av Synne Movik, hadde feltarbeid i Finnmark i slutten av april. De besøkte kommunene Tana, Berlevåg og Båtsfjord. Forskerne intervjuet politikere og representanter fra forvaltningen, næringsliv og samiske interesser. De hadde særlig fokus på den interkommunale kystsoneplanprosessen for disse kommunene, i tillegg til Gamvik kommune.

I Berlevåg satser man på hydrogen og landbasert oppdrett. I ‘fiskerihovedstaden’ Båtsfjord er man opptatt av å utvikle havneområdet, sikre gode forhold for både fiskeriene og fiskeindustrien, og utforske mulighetene for torskeoppdrett.  I Tana, som er den største kommunen, er man svært opptatt av villaks og hvordan bygge opp under samiske næringer.

«Vi opplevde å møte svært engasjerte mennesker med ulike perspektiver på hvordan kystsoneplanlegging kan bidra til å legge til rette for mer robuste og bærekraftige kystsamfunn».

«Det er mange ulike utfordringer disse kystkommunene står overfor, som er knyttet til demografi, manglende investeringskapital, kryssende interesser og hva slags føringer dette legger på   kommunene».

Forskerne sitter igjen med et inntrykk av at det er mange utfordringer, men også mange ildsjeler og gode initiativer. De er spente på å følge prosessene videre.