Plass til mangfold og birgejupmi i den blå økonomien?

Norges bosetting, kultur og velstand har i stor grad utgangspunkt i kysten og havet. Ambisiøse planer for blå økonomi, særlig oppdrett og havbruk, driver økonomien i mange kystområder.

Endringer i fiskeripolitikk og kvotefordeling har i stor grad favorisert store fartøy, mens kystfiskeriene – særlig det sjøsamiske fisket – har blitt tilsidesatt. 

Klimaendringene bidrar til at oppdrettsnæringen søker nordover, noe som skaper økt press på sjøressurser. Samtidig flytter mange unge, spesielt kvinner, fra lokalsamfunn uten å komme tilbake. Dette påvirker næringsliv, bosetting og samfunnets bærekraft. 

Dette danner bakteppet for forskningsprosjektet BluePlaces som avsluttes i 2026. Spesielt spør vi: Hva er betydningen av mangfold i den blå økonomien og for «blå steder» og deres robusthet? Mangfold kan dreie seg om blant annet etnisitet, kjønn, alder, men også om struktur og næringslivets og leveveienes sammensetning. 

Mens tilgangen til ressursene i havet har vært økonomisk avgjørende, ser vi i BluePlaces hvor essensielt dette også er for bosetting, bolyst, tilknytning og identitet. 

I prosjektet er en rekke brukerpartnere fra de fleste fiskerirelaterte organisasjonene med, også Bivdu, en liten, uavhengig næringsorganisasjon som søker å ivareta interessene til alle som bor i sjøsamiske områder.  Lederen for Bivdu, Inge Arne Eriksen, understreker at tilgang til kysten og ressursene henger tett sammen med rettigheter. Han peker på at mens rettighetene til samisk reindrift formelt er styrket, har ikke tilsvarende skjedd for rettigheter i sjø og vann. Dette har heller gått i motsatt retning gjennom blant annet innføring av og forvaltning knyttet til kjøp og salg av kvoterettigheter, og som sjøsamiske områder og grupper ikke har økonomisk mulighet til å delta i. 

«Dette er en ordning som helt avgjørende fører til fraflytting og demontering av sjøsamisk kultur og næring» sier Eriksen. – «Hvis man skal få en sånn blå økonomi inn mot kysten og fjordene, så må de ha en rett, en mulighet, til å fiske, også for å kunne livnære seg.»   

Endringer i fiskeripolitikk og kvoter har hatt store konsekvenser for kystfiskeriene, kystsamfunn og samisk og kvensk kultur. Småskala kystfiske, fjordfiske og elvefiske representerer en kultur og naturbruk som skaper tilhørighet og tilknytning. 

–Tidligere var det folk i fjorden som hadde rett til å fiske i fjordene. Det var en dynamikk der fisken i fjorden tålte den belastningen av folket som bodde der og motsatt. Nå beveger man seg bort ifra et sånt urfolkssyn, det med at du fisker det du har behov for, altså birgejupmi, sier Bivdu-lederen. 

Birgejupmi representerer en holdning til høsting og bruk av ressursene som vi håper det skal være plass til innenfor en ansvarlig, bærekraftig blå økonomi.  

Vi ønsker til lykke med samenes nasjonaldag 6. februar! 

Lahkoe biejjine!  

Lihkku beivviin!  

Vuorbbe biejvijn!