Doktordisputas i Ruralisprosjekt!

12. juni disputerte Henrikke Sæthre Ellingsen for graden Philosophiae Doctor (PhD) ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Henrikkes PhD har vært en del av Ruralis’ forskningsprosjekt «Samarbeid for fornybar energi, bærekraftig utvikling og arealbruk i lokalsamfunn» (Development of collaborative approaches to civic renewable energy for sustainable rural development and land use) – kortnavn CIVIC Renewables, finansiert av Norges forskningsråd prosj.nr. 320812.

Prosjektleder har vært Kristian Borch. Avhandlingen er et viktig bidrag til forskningen om det grønne skiftet og hvordan prosessene gjennomføres, særlig knyttet til urfolksrettigheter og lokal bruk og kunnskap. Hvordan tidsbruk former både konflikt og styring er et nyskapende bidrag fra avhandlingen. En av artiklene i avhandlingen er allerede kommet på en pensumliste ved Universitetet i Oslo.

Doktoravhandlingens tittel:

«Chronopolitics in Energy Transitions: Coloniality, Modernity, and Resistance in Norway’s Wind Power Development»

Prøveforelesningens tittel:  

“The Dark Side of the Green Transition: What Is Nordic about Green Colonialism, and Why Is It a Political Science Problem?”

Vurderingskommisjonen :

Førsteopponent seniorforsker Rasmus Kløcker Larsen

Annenopponent: Forsker II Helena Gonzales Lindberg/ Professor Hilde Bjørkhaug (avløste Lindberg pga sykdom)

Komiteens leder: Professor Hilde Bjørkhaug / Professor Karin Dyrstad

Veiledere: 

Hovedveileder Professor Espen Moe, ISS, NTNU

Biveileder: Seniorforsker Katrina Rønningen, Ruralis

Biveileder førsteamanuensis Susanne Normann, Oslo Met

Populærvitenskapelig sammendrag

Norges overgang til fornybar energi handler ikke bare om teknologi, men også om hvem som får være med å forme framtiden. Denne avhandlingen viser hvordan vindkraftprosjekter i sørsamiske områder og rurale deler av Norge utløser konflikter om tid – hvilke tidslinjer som teller, hvem som får definere dem, og hvordan staten bruker tid som et styringsverktøy.

Basert på etnografisk feltarbeid på Fosen, Frøya og under Fosen-aksjonene, samt rettsetnografisk feltarbeid i rettssaken om vindkraftutbyggingen på Øyfjellet, undersøker avhandlingen hvilke tidsforståelser som gis autoritet, hvilke som strategisk skyves til side, og hvordan tidsbruk former både konflikt og styring.

Funnene viser at staten på Fosen hastet gjennom utbyggingen før Høyesterettsdommen i 2021 konkluderte med at utbyggingen var et menneskerettighetsbrudd, og deretter dro Olje- og Energidepartementet oppfølgingen ut i årevis. Da 500 dager etter Fosen-dommen hadde gått uten tiltak, svarte Fosen-aktivistene med å etablere egne tidsmarkører basert på samisk historie og bruke omsorgsbasert protest for å utfordre statlig autoritet. Avhandlingen viser også hvordan den sørsamiske reindriften utøver en form for sakte motstand, der det å holde fast ved reindriftens egne rytmer og årssykluser blir en tidslig praksis som utfordrer statens tempo og planleggingslogikker.

I Øyfjellet-saken viser avhandlingen at rettssalens prosedyrer skjøv samiske tidsforståelser og reindriftens rytmer i bakgrunnen. På Frøya endret langvarige byråkratiske prosesser hverdagsliv og marginaliserte stedbasert økologisk kunnskap. Ved å inkludere Frøya viser avhandlingen at tid som styringsverktøy også preger steder utenfor koloniale kontekster.

På tvers av casene argumenterer studien for at arealkonflikter også er tidskonflikter. Fornybare energiomstillinger må anerkjenne de mange temporalitetene som former menneskers forhold til land, dyr og fellesskap. Klimaframtider er aldri nøytrale; de løfter fram noen rytmer og skyver andre i bakgrunnen. En rettferdig energiomstilling må derfor ta på alvor de mange måtene lokalsamfunn lever i, med og gjennom tid.