Kronikk: Stiller feil diagnose, men forskriver rett medisin
Skrevet av
Publisert: 20 juli 2026
Oppdatert: 20 juli 2026
Fagområder
Del artikkel:
Håvard Teigen mener årets økning i bunnfradraget fra 6000 kr til 11.000 kr er bondekannibalisme (Klassekampen 3. juli) og utfordrer blant annet «Noregs fremste bygdeforskningsinstitutt» til å se på saken. Jeg forutsetter at han sikter til Ruralis, men instituttet som sådan kan ikke ha en egen mening i faglige spørsmål. Derfor uttaler jeg meg på vegne av meg selv.
Teigen har helt rett i at bunnfradraget bør avskaffes, men ikke fordi det fører til bondekannibalisme. Til dette er fradragets betydning trolig for liten. Teigen fortsetter jo å produsere mandelpotet til tross for innført og økt bunnfradrag. Hvor mange som gjør som ham, vet vi imidlertid ikke. Bunnfradraget bør derimot avskaffes fordi det ikke virker etter hensikten.
Årets oppgjør gir jordbruket over 33 milliarder kroner i budsjettstøtte neste år. Av dette utgjør bunnfradraget 400 millioner kroner og innebærer riktignok en indirekte omfordeling fra mindre til større bruk. Det er imidlertid langt viktigere at budsjettstøtten har en struktur- og distriktsprofil som omfordeler fra store til små bruk og fra sentrale strøk til distrikter. Et lite melkebruk i Finnmark kan lett få fire ganger så mye tilskudd per ku som et stort melkebruk på Jæren. Et melkebruk på 18 kyr får i dag over en million kroner i tilskudd. Økt bunnfradrag betyr så å si ingenting for dette bruket.
«Økt bunnfradrag betyr så å si ingenting for dette bruket»
Klaus MittenzweiSå må vi spørre hva hensikten med bunnfradraget er. Statens tilbud gir svaret: Tilskudd skal bare gå til bruk med «næringsmessig preg», og bunnfradraget skal skille klinten fra hveten. Det er her fradraget svikter fordi satsene for tilskuddet ikke er utformet for å oppnå formålet. Eggproduksjon er et godt eksempel. Det gis syv kroner per høne i produksjonstilskudd. Med et fradrag på 11.000 kroner faller bruk med færre enn 1500 høner som eneste produksjon utenfor det gode selskap. Har slike bruk ikke et næringsmessig preg? Mulig de ikke leverer til Nortura eller aktører utenfor samvirket, men de kan drive med direkte salg fra gården eller til lokale butikker. Det er vanskelig å tro at de driver med selvberging. I så fall blir det mange egg til frokost.
Det grunnleggende spørsmålet, som jeg også forstår Håvard Teigen er opptatt av, er om det trenges en avgrensing for å kvalifisere til produksjonstilskudd, og hvor den i så fall skal gå. Vi er begge enige om at bunnfradraget ikke er veien å gå.
Hva er alternativet? Det virker ulogisk å knytte et krav om «næringsmessig preg» til tilskudd og ikke til omsetning. Man kunne kreve at søkere om produksjonstilskudd må være oppført i mva-registeret. Grensen går ved 50.000 kroner i omsetning. I så fall vil bruk med 1000 høner kvalifisere for tilskudd, og enda færre dyr ved høyere pris. En lavere grense kan også diskuteres. Bygdesosiolog Reidar Almås er i sitt svar til Håvard Teigen (Klassekampen 13. juli) innom samme problemstilling: Bruk uten næringsmessig preg bidrar like mye til jordbrukspolitiske mål som matvareberedskap, kulturlandskap og biologisk mangfold, som andre bruk. Målene er i mindre grad avhengige av eierstrukturen i jordbruket, men i desto større grad hvordan og med hvilken kunnskap jorden drives.
Teigen skal ha honnør for å løfte fram det evige spørsmålet om strukturutviklingen i jordbruket og statens og organisasjonenes rolle i denne. Å fordele samlet jordbruksproduksjon blant flere (små-)bruk gjør jordbruket mindre produktiv og krever mer støtte fra staten. I denne spagaten må virkemiddelbruken utformes – men helst uten bunnfradrag.
Les Håvard Teigen sin kronikk her.
Les Reidar Almås sitt motsvar til Håvard Teigen sin kronikk her.
Skrevet av
Publisert: 20 juli 2026
Oppdatert: 20 juli 2026