Rurale utfordringer og mulighet fra EU-omstart

Selv ekspertene sliter med å gi svar på hvordan Storbritannia vil se ut etter øyriket vinker farvel til EU.

– De rurale delene av Storbritannia, med unntak av Skottland, stemte for å forlate EU. Samtidig viser utsiktene for økonomien at rurale områder blir hardere ramma enn de urbane, der flertallet ønska å bli i unionen.

Slik starta Mark Shucksmith, direktør ved Newcastle University Institute for Social Renewal, sitt foredrag om Brexit. Shucksmith, som gjesta Ruralis, fokuserte på konsekvensene for det rurale Storbritannia i foredraget.

– Brexit skaper stort engasjement i Storbritannia, og det er uklart om man går for en hard eller en myk avskjed fra unionen. Hva som inngår i de to begrepene er også uklart, men vi vet det handler om hvor tette bånd Storbritannia skal ha til EU, fortalte Shucksmith.

Samtidig mener Shucksmith det ikke er bekmørkt.

– Ja, Brexit gir utfordringer, men det gir oss også anledning til å ta nytt grep om vår rurale politikk.

Konsekvenser for handel

Denne uka kom resultatene fra en rapport, som viste de økonomiske konsekvensene ved tre ulike måter britene kunne forlate EU.

Veteraner. Shucksmith har sterke bånd til forskningsmiljøene i Trondheim. Fra venstre: Mark Shucksmith, Reidar Almås og Michael Jones (professor emeritus, institutt for geografi).

Det første scenarioet er den norske modellen, hvor Storbritannia holder seg innafor EUs interne marked. Den andre modellen er en enkelt forklart en handelsavtale mellom oss og EU, og den siste er ingen handelsavtale med EU.

– De økonomiske konsekvensene for mitt område, som er det nordøstlige England, er at BNP vil bli henholdsvis 2, 5 og 8 prosent lavere enn om vi forble i EU, viser rapporten. Rurale områder av Storbritannia har mye industri, matproduksjon og handel. Dette er næringer som er avhengige av eksport, og EU utgjør et veldig viktig marked. Handelsbarrierene som oppstår når man står utenfor EU får derfor betydelige konsekvenser for rurale områder, forteller Shucksmith.

Muligheter for landbruket

Shucksmith var også skeptisk til den rurale politikken, eller det han mente var fravær av en målretta rural politikk, i Storbritannia.

– Man endrer en policy, men man ser ikke på hvilken effekt dette har for det rurale.

Han trakk frem landbruket som eksempel, der landbruket i Storbritannia får og har fått til sammen 25,1 milliarder euro i direktebetaleringer fra EUs Common Agriculture Policy i perioden 2014 til 2020.

– Dette blir nå borte, uten at man vet hva som kommer i stedet. Får vi ingen handelsavtale med EU kan WTOs tolltariffer bli gjeldende, som vil gi et hopp fra ingenting til 30 til 50 prosent toll. Ikke alle produksjonsformene vil bli like hardt ramma, men for sauedrifta, hvor nesten hele eksportvolumet går til EU, kan konsekvensene bli store. Kulturlandskapet vårt, med beitemarker og inngjerda åser, havner da under press. Myndighetene har kun sagt at vi skal få en god avtale, men hvordan avtalen blir vet ingen, fortalte Shucksmith.

Bøndene i øyriket var splitta i sitt syn på EU i folkeavstemninga.

– Blant bønder var rundt halvparten for å bli, mens den andre halvparten ønska å forlate unionen.

Mistro mot ekspertene

I debatten rundt Brexit ble mistroen mot eksperter og etablerte institusjoner løfta frem.

– Frustrasjonen over å falle bak, stagnerte inntekter og økt ulikhet er gjennomgangstemaet blant de som stemte for å forlate EU. Kimen i debatten var å ta tilbake kontroll ved å løsrive seg fra Brussel. Man har gått hardt ut mot elitene i landet og politikere, som Michael Gove, har uttalt at eksperter er en del av problemene landet har. I tillegg har media gått hardt ut mot eksperter og etablerte institusjoner, forteller Shucksmith.