Portrett av Reidar Almås
Reidar Almås Foto: Odd Roger K. Langørgen

Fra synsing til analyse

Årets jordbruksoppgjør ga et utfall mange var overasket over, og de fleste ekspertene spådde feil.

Jordbruksoppgjøret er en kompleks prosess som er omskiftelig inntil partene lander på en avtale eller brudd. Som alle komplekse prosesser har jordbruksforhandlingene også mange lag – fra personene som sitter ved forhandlingsbordet, rådgiverkorpset og aktørene på bakrommet, via media, lokallag og bønder som skal leve med konsekvensene av forhandlingene. Som i alle politiske næringer, er media en sentral kanal for informasjon av allmennheten, men også forsøk på påvirkning av de som sitter og forhandler.

Hvert år spør mediene forskere ved Ruralis etter prognoser og analyser om jordbruksoppgjøret. Når så mye står på spill som i jordbruksforhandlingene, bør forskere etterstrebe å være kunnskapsbasert. Derfor satte vi før årets jordbruksforhandlinger i gang arbeidet med å bygge JORDYNAMO, en dynamisk simuleringsmodell som har to formål. På den ene siden å være et verktøy som skal gi oss i Ruralis mulighet til å på en analytisk og systematisk måte lære om hvorfor jordbruksforhandlingene får de utfallene de får. På den andre siden skal den være et verktøy som skal kunne gjøre oss i stand fra å kunne gå fra meningsbasert synsing om jordbruksoppgjørets gang til å kunne komme med analysebasert «værvarsling». Prognoser og analyser er noen ganger nære det faktiske resultatet, andre ganger ikke.

JORDYNAMO brukes for å forstå og forutse krav, tilbud og resultat i jordbruksoppgjøret, men dynamisk simuleringsmodellering er ikke en krystallkule; det brukes som et verktøy for å hjelpe oss å forstå dynamikken i et system og for å teste teorier om hvordan et slikt system fungerer. Når det gjelder jordbruksoppgjøret, er dette et system med en rekke aktører og samfunnselementer som inngår i en dynamisk prosess for å produsere jordbruksavtalen. Men hvorfor bruker vi prediktiv modellering hvis vi ikke bruker den til å se på framtida? Selv om et mål er å forutse tall for jordbruksoppgjøret, har modellering en annen og viktigere funksjon i forskning på jordbruksoppgjøret.

Erika Palmer

Erika Palmer jobber med systemdynamikkmodellering ved Ruralis og har funnet opp modellen JORDDYNAMO sammen med Reidar Almås.

Når vi bruker JORDYNAMO kan vi spørre: På hvilken måte er vi ikke inkluderende nok i vår forståelse av forhandlingsdynamikker? Gir vi for mye vekt til visse faktorer og ikke nok til andre? Hvilken informasjon innlemmer vi ikke i analysen av jordbruksoppgjøret som vi burde tatt med? Kommer vår partiskhet inn i analysen, og hvis ja, hvordan kan vi redusere den? Og i årene når vi treffer ganske bra, var det på grunn av korrekte antakelser eller ble resultatet korrekt selv om antakelsene ikke var korrekte?

Det er flere lag av reelle og innbilte konflikter rundt jordbruksoppgjøret, som påvirker dynamikken i forhandlingene.

Det var stor respons på vår kronikk om årets jordbruksoppgjør i Nationen 28.04. Noe av responsen var fokusert på bruk av JORDYNAMO for å analyse jordbruksoppgjøret. I vår kronikk forsøkte vi å forutse statens tilbud og sjansen for brudd. Disse tallene, med 500 millioner i tilbud og 50 prosent sjanse for brudd, fikk vi med hjelp av modellen. Vi skriver om analysen i vår kronikk at det var med hjelp fra modellen. Vi bruker ikke bare JORDYNAMO, også skjønn. Vi bygget (og forsetter å bygge) JORDYNAMO på forskningsresultater og bruker den til å teste nye og utvikle teorier om forhandlingenes dynamikk. JORDYNAMO hjelper oss til å teste de mentale modellene våre av hvordan disse dynamikkene fungerer systematisk og systemisk. Våre indre, mentale modeller inneholder mye partiskhet og kan ikke takle forståelsen av komplekse systemer veldig godt (som jordbruksoppgjøret). Forskning om jordbruksoppgjøret gir informasjon om forskjellige deler av dette komplekse systemet. JORDYNAMO bringer denne forskningen sammen på en systematisk måte, og gir oss muligheten til å teste ulike forutsetninger. Ved hjelp av JORDYNAMO kan vi kontinuerlig forbedre våre analyser, og det er utviklingen av JORDYNAMO og den kontinuerlige videreutviklingen av denne som er forskningen i seg selv.

Vi har fått flere spørsmål om publiseringene av våre prognoser påvirker jordbruksoppgjøret. Absolutt, men bare som en del av den totale innflytelsen fra media som helhet. En stor del av JORDYNAMO kalles oppfatningsmodellering. Det er flere lag av reelle og innbilte konflikter rundt jordbruksoppgjøret, som påvirker dynamikken i forhandlingene. Dette inkluderer blant annet oppfatningen av økonomiske forhold, regjeringens sammensetning, individuelle personligheter hos de som er involvert i forhandlingene, hva media publiserer, hvem leser visse typer medier, hvordan folk reagerer på dette og hvilken kraft de har i å påvirke forhandlingene. Vi har alle en rolle å spille, inkludert Nationens redaksjon og lesere, tilsiktet eller ikke.

Det er fortsatt hull i modellen, og når vi identifiserer disse over tid, vil dette forbedre vår forståelse av dynamikken i jordbruksoppgjørene. Modellen i sin helhet er ikke ment å gjenskape virkeligheten, men å hjelpe vår forståelse av den.