Store endringer i norsk distriktspolitikk

Sverige ønsker å revitalisere egne distriktsområder, og ser derfor til Norge for erfaringer.

Etter invitasjon fra det svenske nyhetsmagasinet Fokus, har forskningsleder Svein Frisvoll vært i Stockholm for å sette norsk og svensk distriktspolitikk under lupen.

– Den som har fulgt med svensk politikk, kan berette om en nyvunnet politiske vilje til å satse på ny politikk for distriktene.

Frisvoll viser til at det har vært nedsatt et offentlig utvalg og regjeringen har kommet med en landsbygdsproposisjon som meisler ut en politisk satsing.

– Det gjenstår å se om denne viljen overleve Riksdagsvalget. God distriktspolitikk oppstår ikke i et vakuum og kommer ikke på plass over natten. Erfaringen man kan trekke fra Norge er at den bygger på kultur og historie. Det kreves også aksept for at lokalsamfunn skal kompenseres for samfunnets bruk av distriktenes ressurser, og utbredte holdninger om at bosetting i distriktene er et nasjonalt gode det er verdt sikre, sier han.

Størstedelen av norsk distrikts- og regionalpolitikk, målt i kroner og øre, er ikke rene distriktstiltak.

– Samferdsel, næring, landbruk, fiskeri og kommunal sektor er tett knyttet opp om distriktspolitikken i Norge. Det er her de største summene er. Her er det viktig at distriktene har en sterk stemme i demokratiet, sier Frisvoll.

Distriktspolitikk i endring

Norge har flere rene distriktstiltak, også kalt den smale distriktspolitikken.

– Den viktigste ordningen er differensiert arbeidsgiveravgift, der arbeidsgivere i utkantområder betaler en lavere avgiftssats enn de i sentrale områder. I tillegg har vi målrettet investeringsstøtte for distriktene og en egen post for særskilte distriktstiltak i Statsbudsjettet. Dette er selvfølgelig viktig for næringslivet i distriktene, men også for befolkningens livskvalitet og levekår. Den statlige satsingen Merkur-programmet, som er et utviklingsprogram for butikker i Distrikts-Norge, er et viktig eksempel i så måte, sier Frisvoll.

De rene distriktpostene på Statsbudsjettet er derimot skalert betydelig ned under dagens regjering.

– Men bevilgningene til kommunal sektor og samferdsel, altså den brede distriktspolitikken, har gått opp. Spørsmålet da er om man treffer godt nok i et distriktsperspektiv, sier Frisvoll

Fra distrikts- til regionalpolitikk

Frisvoll mener vi ser to vridninger i distriktspolitikken i Norge: Myndighetene går bort fra rene lokalsamfunnstiltak og over til tiltak som rettes mot vekst- og omstillingsevne, og at regionalpolitikken blir mer fremtredende.

– En viktig forskjell om mellom distrikts- og regionalpolitikken er at regionalpolitikken gjelder hele landet, også storbyene, mens distriktspolitikken kun gjelder det som formelt defineres som Distrikts-Norge, forklarer Frisvoll.

Hovedmålet med denne delen av politikken er å skape omstillingsdyktige regioner, lokalsamfunn og næringsliv.

– Klassiske distriktspolitiske tiltak er fortsatt viktig. Selv om det er begrenset hvem som kan få differensiert arbeidsgiveravgift, så er dette fremdeles et viktig verktøy. Norge får også lov av ESA til å gi distriktrettet investeringsstøtte til private bedrifter.
Satsing på infrastruktur alene er ikke nødvendigvis nok for å styrke distriktene, mener Frisvoll.

– I en utviklingsfase tror jeg det er nødvendig å sikre lokalt eierskap, lokal beslutningsmyndighet og lokal rett til andeler av verdiene som skapes. Dette bidrar til gi ansvar for egen skjebne, stolthet, kulturell bevissthet på distriktenes rolle i nasjonal verdiskaping, og ikke minst kraft til å ta en aktiv rolle i utviklingen av egne lokalsamfunn og lokalt og regionalt næringsliv.

Bystatens tilbakekomst?

Det overordnede målet for norsk distriktspolitikk har i lang tid vært å bevare hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster. Frisvoll ser dette målet som tveegget for distriktspolitikken.

– På den ene siden har det vært en målsetting som gir et konkret formål med distriktspolitikken. Men på den andre siden gjør den distriktspolitikken legitimitet sårbar i møte med tallenes fortelling om sentralisering og byvekst.

Politisk er det bred enighet om å ha en aktiv distriktspolitikk i Norge, men det er uenighet om innhold og retning.

– Norge blir stadig likere våre nordiske naboer, men vi har fortsatt lavest andel av befolkningen som er bosatt i tettsteder i Norden. Et annet fremtredende særtrekk med Norge, er at Norge over tid har hatt befolkningsvekst i alle landsdeler – også de nordligste. Noe som kan tas til inntekt for at det nytter med en aktiv distrikts- og regionalpolitikk.