Tilbakemeldinger fra bønder viser at møtet med rådgiveren ofte tar opp det samme om og om igjen, år etter år.

Det fireårige prosjektet Kompetent bonde, ledet av seniorforsker Egil Petter Stræte ved Ruralis, hadde nylig avslutningsseminar hos Nortura i Oslo. Der kom prosjektgruppen med forslag til tiltak og mulige forbedringer for bøndene, rådgiverne og myndighetene.

Vil bli utfordret mer

De fleste bønder er fornøyd med besøket av rådgiveren, men de har ulike forventninger.

– Noen forventer å lære noe nytt og utfordrer rådgiveren på det, mens andre er fornøyd med en gjennomgang av drifta, sier seniorforsker Gunn-Turid Kvam.

Kvam har studert rådgivingstjenestene hos Tine, Nortura, Norsk landbruksrådgiving og Felleskjøpet. Når bøndene utfordrer rådgiverne, må rådgiverne skjerpe seg. Det gir læring begge veier og gir motivasjon for videre utvikling.

– Bøndene savner tilbakemelding på egen praksis, og de ønsker tips om hvordan andre bønder gjør de samme arbeidsoppgavene. Dette sier ikke bonden til rådgiveren, men de sier dette til oss forskere. Årsaken kan være at bonden føler det er rådgiveren sitt møte og at de føler at de ikke kan kreve noe av rådgiveren, ettersom møtet er gratis, forteller Kvam.

Motivator

Bøndene ønsker å sette mål sammen med rådgiveren om hva de skal oppnå til neste møte. Det må heller ikke gå for lang tid til neste rådgivermøte, mener bøndene.
Det er også et ønske om at rådgiveren legger fram et regnestykke som viser at det er økonomi i å endre praksis. Det må også legges mer til rette for at bonden kan forbedre seg og endre praksis, som en plan med tiltak og oppfølging gjennom hele året.

– En god motivasjonsfaktor er at rådgiveren blir en sparringpartner for bonden, hvor de kan diskutere gårdsdrifta sammen, sier Kvam.

Trenger mer kunnskap

Bondens egne erfaringer fra praksis må bli bedre integrert med forskningsbasert kunnskap, mener forskerne. Bønder har ulik erfaring og kompetanse. Noen er nyutdannet, mens andre er eldre med lang erfaring.

– Vi trenger fortsatt mer kunnskap om hvordan bonden utvikler kompetanse og hvordan råd blir omsatt til praksis, forteller Kvam, og håper at et nytt prosjekt kan belyse dette.

Mangel på bestiller-kompetanse blant bønder gjør at de ikke alltid vet hva de skal spørre rådgiveren sin om. Da er det heller ikke like lett for rådgiveren å yte den servicen de skal.

– Det er faktisk en egen kompetanse det å kunne bestille rådgivning. Her må også jordbruksutdanningene gjøre en jobb, sier Stræte.

Digitale løsninger

Landbruket blir mer og mer digitalisert, og rådgiverorganisasjonene må være med på digitaliseringen. Prosjektet har sett på digitale løsninger i rådgivningen, som Skype, Second life og Facebook.

– Skype er den løsningen som bøndene likte best. Da kunne de ta møtet mens de var i fjøset eller i traktoren. I hovedsak ønsket alle parter at det første møtet måtte være fysisk på gården, så kunne oppfølgingsmøter skje over Skype, forteller Stræte. Digitale løsninger alene er mer krevende å få til.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.