Bønder leker ikke butikk

Det finnes mer enn én måte å rådgi en bonde på. Og mange bønder vet å stille krav. Det blir det bedre landbruk av.

I landbruket skjer det kontinuerlig forskning og utvikling som bidrar til ny kunnskap og innovasjoner med mål om å få en mer effektiv og bærekraftig drift for bonden. Rådgivning til bønder er og har vært viktig for å få innovasjoner og ny kunnskap anvendt i næringa.

Etter å ha forsket på rådgivning til bønder, intervjuet bønder og rådgivere og vært observatør på en rekke rådgivningsmøter, ser vi at bønder har ulike forutsetninger, motivasjon og mål med å drive gård. De har ulike produksjoner, størrelse på bruket og økonomi og er i ulike driftsfaser.

Samtidig representerer de også ulike personlighetstyper. Mangfoldet blant bønder stiller store krav til rådgivernes faglige kompetanse der behovet for spisskompetanse har blitt større. Videre er det viktig at rådgiverne har relasjonskompetanse slik at de kan forstå og samhandle med alle «typer» bøndene på en god og hensiktsmessig måte.

Tidligere så man på rådgivning som overføring av kunnskap til bonden. Rådgiveren var eksperten som ga konkrete råd. Vi har fortsatt denne type rådgivning, for eksempel i tekniske spørsmål hvor det kan være entydige fasitsvar. Denne form for rådgivning kan kalles formålsrettet kommunikasjon, der målet er at bonden skal akseptere rådgiveren sin kunnskap om situasjonen.

I dag betrakter man imidlertid rådgivning mer som toveis, der denne formen for kommunikasjon kan kalles forståelsesrettet kommunikasjon. Bonde og rådgiver diskuterer seg frem til en felles forståelse av problemer og løsninger noe som gir samprodusert kunnskap. Coaching en vanlig teknikk for denne type kommunikasjon. Da stiller rådgiveren heller spørsmål enn å gi råd, noe som i større grad bidrar til refleksjon og læring hos bonden enn i formålsrettet kommunikasjon.

I møter mellom rådgiver og bonde ser vi noen eksempler på at det er rådgiveren som definerer hvilke behov bonden har for rådgivning. Da er kommunikasjonen mer av typen formålsrettet. I slike tilfeller er det en viss risiko for at det ikke er bondens reelle behov som blir lagt til grunn for rådgiverens innspill.

Passivitet fra bondens side kan skyldes flere forhold, blant annet mangel på kompetanse til å definere sine behov og dermed bestille rådgivning. Med mangel på bestiller-kompetanse forstår vi mangel på kompetansen til å bestille innspill og råd man trenger for å dekke egne behov og styrke utviklingen av egen virksomhet. I rådgivningssituasjoner der rådgiver i større grad bruker forståelsesrettet kommunikasjon, øker sannsynligheten for at bondens egentlige behov blir definert. Samtidig vil denne formen for kommunikasjon også bidra til refleksjon og læring som på sikt kan bidra til å øke bonden sin bestiller-kompetanse for rådgivning.

Noen bønder har høy bestiller-kompetanse og ser at det å utfordre rådgiveren er viktig:

«Rådgivere blir motivert av å få litte grann utfordringer … Vi var misfornøyd med rådgiveren på «…» for 7-8 år siden. Da sa vi til han at nå må du skjerpe deg ellers må vi finne en annen. Da tok han seg selv i nakken og har blitt veldig bra … Det gjelder å sparre hverandre gode.»

Det bør være et mål å utvikle mer krevende bønder som utfordrer sine rådgivere. De må dermed strekke seg. På den måten vil man oppnå gjensidige læringsprosesser, et mer innovativt rådgivningssystem og mer innovative bønder.

Hvis svaret på et problem er ukjent, er forståelsesrettet kommunikasjon spesielt viktig. I et tilfelle der det var snakk om satsing på en ny plantekultur, beskrev rådgiveren kommunikasjonen slik:

«Vi forhandla oss fram til beste løsning ved hjelp av min (rådgiverens) ekspert-kunnskap omkring plantefysiologi og bondens mer praktiske kunnskap omkring maskiner, utstyr og anvendelse av dette».

Det vil si at de var avhengig av begge sin kunnskap og kompetanse for å nå det beste resultatet. Kunnskapen er samprodusert.

Resultatene fra studien viser imidlertid at det også for gjennomføring av mindre justeringer i daglig drift kan være behov for forståelsesrettet kommunikasjon, både for å sikre at bonden føler et reelt behov for endring og forstår hvordan en løsning kan implementeres.

Relasjonskompetanse kan være like viktig som den faglige kompetansen for at det skal skje innovasjon og endring på gårdsbruk. Det er imidlertid variasjoner mellom rådgiverorganisasjonene i landbruket med hensyn til opplæring i rådgivning som fag og det blir mer tilfeldig hvordan rådgivernes relasjonelle kompetanse blir utviklet.

Denne saken stod på trykk i Nationen og på nationen.no den 23.01.2018.