Klimaendring og tap av artsmangfold er de største utfordringene verden står overfor. De to påvirker hverandre gjensidig negativt, viser det internasjonale Naturpanelets (IPBES) rapport. Et krafttak for endring må til.

Vannkraft-Norge produserer mer fornybar energi enn vi forbruker. Samtidig har vi forpliktet oss overfor EU til å øke vår produksjon av fornybar energi. Dilemmaene og paradoksene står i kø. Vi må være forberedt på at det grønne skiftet ikke nødvendigvis blir vakkert. Landskapsmessig har reindriftssamer beskrevet det som det «det brune skiftet».

Sammen med kollega Pia Otte ved Ruralis og Espen Moe ved NTNU har jeg undersøkt debattene rundt vindkraftutbygging på Fosen, og særlig knyttet til Storheia i Åfjord kommune. «Folk flest» lot ikke til å ha veldig sterke følelser knyttet til utbyggingen, men så positivt på økt aktivitet lokalt og regionalt. De som reagerte sterkest negativt, var folk med spesiell kunnskap om eller med sterkt forhold til bruk av naturen og utmarka. Hensynet til klima ble i liten grad nevnt, men ble brukt som legitimering for det som var det mest dominerende synet: behovet for lokal og regional næringsutvikling. Muligheten til omsider å få svømmebasseng tilbake i kommunen var et argument det ble mye henvist til.

Med over 24 mil med nye veier mellom de 278 turbinene på Fosen, berøres langt større område enn det fysisk belagte arealet visuelt og i form av både økt så vel som redusert tilgang for folk og dyr. For den allerede marginaliserte sørsamiske reindrifta er konsekvensene dramatiske fordi de avskjæres fra de viktige vinterbeitene på Storheia.

Vindkraftutbygging over hele landet har gitt et konfliktnivå vi ikke har sett siden Alta-utbygginga, knyttet til oppstartede, planlagte vindkraftutbygginger og NVEs rammeplan for vindkraft. Vindkraftanleggene legges ofte i inngrepsfrie naturområder, og det pekes på naturødeleggelser, tap av biologisk mangfold, fuglebestander, natur- og landskapsopplevelser og sårbar reindrift. NHO reiseliv mener naturbasert reiseliv i intakte landskap er «den nye olja», som nå kan glippe.

På Fosen tydeliggjøres også noen problemer ved planprosessene. Med over 30 informasjonsmøter, deltakende prosesser og høringsrunder kan det krysses av for at alle er hørt, selv om en lokalt medgir at tilstedeværelsen av sørsamisk reindrift gikk litt seint opp for dem. I en del områder har reindriftssamene holdt en lav profil, ofte av leie, historiske årsaker, men også fordi de er få, og ofte i fjellet. Kommunenes kunnskap, kapasitet og evne til å koordinere planer over kommunegrenser har også vært varierende.

Er prosessene og verktøyene gode nok? Vindkraftutbygging håndteres i henhold til energiloven, og forvaltes av NVE «i begge ender» av planprosessene. Er det behov for endringer, som å trekke plan- og bygningsloven sterkere inn? Er det behov for en mer organisert og sterkere representasjon av samiske interesser? Er det behov for mer transparens og å se på bruken av individuelle avtaler?

Det som er den mest slående mangelen i disse prosessene er likevel at sumeffekter av tidligere, nåværende og planlagte tiltak ikke inkluderes i en helhetlig gjennomgang og vurdering av konsekvensene av arealutviklingen i norsk natur og utmark.

Vi trenger å se klima, arealinngrep og -utvikling over tid og mellom generasjoner. Dagens utbygginger kommer oppå alle andre tidligere store vannkraftutbygginger, og andre store og små inngrep og endringer. Da vil vi også se om prosessene og belastninger systematisk treffer visse grupper eller interesser. I et avsluttet forskningsprosjekt om arealpress i sør-samiske områder pekte vi på den kontinuerlige bit-for-bit-nedbyggingen og fragmentering av areal som undergravende for å kunne fortsette den nomadiske reindrifta som viktig kultur- og språkbærer og livsform. Presset mange reindriftsfamilier lever under over tid har hatt store personlige omkostninger.

Helt uavhengig av ens interesse for reinsdyr, fungerer både tamrein og villrein som en uhyre nyttig lakmustest på vår vilje og evne til å ivareta store, sammenhengende naturområder.

Utfordringen vindkraften i Norge står overfor for å sikre legitimitet for fortsatt utbygging er, for eksempel gjennom livsløpsanalyser, å vise om vindkraftutbygging i norsk utmark faktisk er et viktig og langvarig klimabidrag som kan rettferdiggjøre tapet av natur og viktig utmarksbruk.

Denne saken stod på trykk i Nationen og på nationen.no den 15.05.2019 i spalten Faglig snakka.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.