Soya – et fantastisk næringsmiddel
Skrevet av
Publisert: 09 september 2019
Oppdatert: 09 september 2019
Fagområder
Publikasjoner
Del artikkel:
Det er sunt, arealeffektivt og nødvendig, skriver Bjørn Eidem (Ruralis Utredning) som også er forfatter av rapporten «Matsikkerhet og internasjonale markeder som kom i 2018.
Fem forfattere går i en kronikk i Nationen 3.9. sammen om å kreve «føringer for soya». Havbruksnæringa og matnæringene i NHO kritiseres for manglende vilje og handlekraft til å redusere soya i norsk lakse- og husdyrfôr. Avslutningsvis utfordrer forfatterne næringa til å komme opp med en plan for å fase ut soya innen 2030. Forfatterne ser ut til å mene at soya er en hovedårsak til avskoging i Amazonas, og at det er om å gjøre å slutte å bruke soya og soyaprodukter.
For det første er soya ikke en tropisk plante som hører hjemme i Brasil. Det er en plante som stammer fra Kinas tempererte og subtropiske sone og kom til den nye verden etter Columbus. USA ble raskt den ledende produsent og eksportør av soya, Brasil har nylig bygd seg opp og er nå nesten like stor som USA, og de to landene dominerer eksportmarkedet. Men Canada, og ikke minst svartehavslandene med Ukraina i spissen er også betydelige og voksende produsenter og eksportører. Soya tåler godt hardt vinterklima. Nord-Dakota og Manitoba som er storprodusenter har kaldere og ofte mer snørike vintre enn det vi har i Norge. Men soya er en kortdagsplante som ikke setter blomst hvis nettene blir for korte. Foreløpig er det dyrking litt nord for 50. breddegrad som er grensa. I Europa ligger Kiev, Frankfurt og Luxemburg på 50. breddegrad, mens grensa mellom USA og Canada er på 49.
For det andre er soya en ernæringsmessig gave til verden. Den er en av få vekster som inneholder alle essensielle aminosyrer. Soya inneholder også sunt fett. Soya er dessuten arealeffektiv. Det er en misforståelse at soya bare er en fôrvekst, slik de fem kronikkforfatterne synes å mene. I arbeidet for å fø en stadig voksende verdensbefolkning kommer vi ikke unna at soya er en viktig del av svaret.
For det tredje er sammenhengen mellom soya og avskoging i Amazonas kompleks. La oss anta at Norge sluttet å kjøpe brasiliansk soya, ville presset på Amazonas reduseres? La oss anta at alle land sluttet å kjøpe brasiliansk soya, hva ville skje da? La oss anta at alle land sluttet å kjøpe fra Brasil og Amazonas’ tilgrensende land, alle landbruksprodukter som egner seg for dyrking der, herunder mais, sukker, bomull, storfekjøtt etc. Hva ville konsekvensene av det være? Svarene på slike spørsmål er ikke opplagte i all sin kompleksitet.
For det fjerde, hvorfor kjøper vi i dag soya fra Brasil? Det svaret er enkelt, det er fordi Brasil per i dag er det eneste landet som eksporterer GMO-fri soya. Ellers i verden produseres og eksporteres det genmodifisert soya som er utviklet for å tåle industrielle sprøytemidler. Norge krever at både fôr og folkemat skal være GMO-fri. Dersom vi var villige til å fravike GMO-frihet i fôr kunne vi redde Amazonas og kjøpe soya fra de store slettelandene der det verken vokser regnskog eller særlig mye annen skog. Men ville det være verdt det? Svaret er ikke opplagt for meg.
De fem forfatterne peker på sjømatnæringa som særlig ansvarlig for å utvikle alternativer til soya og fase ut soya inne 2030. Det er greit nok, havbruket er en offensiv næring i vekst som blir viktigere og viktigere for landet. Men pr i dag er det jo slik at både jordbruk og havbruk er store soyaimportører. Selv om jordbruket er i ferd med å utvikle norske fôrressurser, og har lyktes i å øke proteinandelen i norsk grovfôr, er det fortsatt avhengig av soyaimport. I havbruket er det et ønske om å komme tilbake til sjøbasert fôr og det foregår ulike prosjekter med sikte på bl.a. tanglopper som fôr, og også makroalger, mikroalger og raudåte. Nye ikke sjøbaserte muligheter finnes også: gjær basert på granskog, insektlarver basert på metan er high-tech, lusern og andre erter- og belgplanter dyrket i Norge er mer tradisjonelt.
Jeg er enig med de fem kronikkforfatterne at det er viktig å utvikle nye proteinkilder både til fôr og mat. Verden skal føs og havbruksnæringa skal vokse. Men jeg forstår ikke at dette skal være havbruksnæringas spesielle ansvar. Landbruket og vi alle må bidra til det. Jeg mener også at det er feil å «kriminalisere» soya. Soya er som sagt et fantastisk næringsmiddel uten skadelige bivirkninger, dersom den produseres på rett måte og på rett sted. Utviklingsprosjekter for soyaproduksjon er like naturlig som å utvikle helt nye «mirakuløse» proteinkilder. For eksempel ligger Ukraina med en svekket økonomi etter en vanskelig periode for landet og med underutnyttede arealer som er som skapt for å dyrke GMO-fri soya uten avskoging av noe slag. Landet trenger bare initiativ og en samarbeidspartner.
Denne kronikken stod på trykk i Nationen og på nationen.no den 09.09.2019.
Vi trenger føringer for et bærekraftig skifte, kronikk 3.09.2019.
Skrevet av
Publisert: 09 september 2019
Oppdatert: 09 september 2019