Små bedrifter tar størst risiko

De minste aktørene er mest nytenkende, motiverte og risikovillige i naturbasert reiseliv. Å tjene penger kommer i andre rekke.

Stadig flere ønsker å oppleve Norge gjennom naturbaserte aktiviteter og opplevelser. I 2018 ble det anslått at det er mellom 2 000 og 3 500 naturbaserte reiselivsbedrifter i landet, og over halvparten viser til at de er i en vekst- eller oppstartsfase.

Vanligvis i næringslivet er det de største aktørene som er villige til å ta høyest risiko. Det står i kontrast til funnene som omtales i den ferske Ruralis-rapporten «Aktører i den naturbaserte turismen – motiver, nettverk og innovasjon». Den tar utgangspunkt i intervjuer med 24 naturbaserte reiselivsaktører i regionene Varanger, Trysil og Hardanger.

Må skille seg ut for å overleve

– I alle regionene ser vi tydelig at det er de minste bedriftene som er mest indre motivert, tenker mest nytt og viser størst vilje til å ta risiko. Konkurransen i naturbasert reiseliv er enorm, og de som vil overleve må skille seg ut. Derfor jobber de døgnet rundt og satser omtrent alt. Mange tenker: Går det ikke, så har jeg i hvert fall prøvd, forteller forsker Rita Moseng Sivertsvik, som står bak rapporten.

Går det ikke, så har jeg i hvert fall prøvd

Formålet med den er å gi et innblikk i hvilke motiver som er styrende for å drive en virksomhet innen naturbasert turisme, betydningen av relasjoner og nettverk og hvilke perspektiver aktørene har på innovasjon og utvikling. Fornøyde gjester er selvsagt et felles mål.

Nettverk bygger turistmål

– Fordi de fleste er små, gjerne familiebedrifter med én til tre ansatte, er de avhengige av å ha gode relasjoner til andre. Aktørene bygger nettverk og reklamerer for hverandre. De er opptatt av sitt eget nisjeprodukt, men ser at det må finnes flere tilbud for å bygge opp regionene som turistmål. Varanger er for eksempel ikke et typisk reiselivsmål, og derfor velger flere å gå sammen om markedsføring, sier Moseng Sivertsvik.

Til tross for at de geografiske regionene er ulike, er det likevel mange likhetstrekk mellom bedriftene. I stor grad motiveres aktørene av ønsket om å bruke den erfaringen og kompetansen de har tilegnet seg til å utvikle et produkt som ikke finnes fra før eller utnytte naturressurser som ingen tidligere har satset på. Det kan for eksempel være å legge til rette for fuglekikking i Varanger, turer med breførere på Folgefonna i Hardanger eller stisykling og sykkelutleie i Trysil.

Ønsker helårs arbeidsplasser

– Felles for alle er også målet om å bedre infrastrukturen og utjevne forskjellen mellom sesongene. Bedriftene prøver å lage helårs arbeidsplasser. Stisykling i fjellet kan for eksempel kombineres med å tilby skikjøring om vinteren, sier Moseng Sivertsvik.

Hun legger til at de fleste aktørene forteller at de i mindre grad motiveres av penger. De ønsker å utvikle bærekraftige bedrifter hvor naturopplevelsene står sentralt, men noe varierer fra region til region.

I Varanger er helhetstenking viktig. Bedriftene ønsker å samle seg på en plattform for å bli mer robuste og synliggjøre regionen som helhet. I Trysil er det mest tilrettelagt for volumproduktet, men med ønske om å bidra til å gjøre de små aktørene mer synlig. I Hardanger er strategien endret fra å fokusere på volum til å rette seg mot nisjebasert turisme og mer spesialiserte tilbud.

Selv om aktørene i stor grad preges av sitt geografiske område og kontekst, er det bedriftenes størrelse som spiller mest inn når det gjelder nytenking og orientering mot å utvikle seg.

En del av «Biotour»

Studien som presenteres i denne rapporten inngår i det tverrfaglige forskningsprosjektet «BIOTOUR – fra stedsbaserte ressurser til verdifulle opplevelser». Prosjektet ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med Ruralis som en av partnerne. Prosjektet har som hovedmålsetning å utforske nøkkelbetingelser for videreutvikling av naturbasert reiseliv i norsk bioøkonomi, som sikrer næringsutvikling, robuste lokalsamfunn og bærekraftig ressursbruk.