Laksefôr kan bli menneskemat
Skrevet av
Publisert: 27 januar 2020
Oppdatert: 27 januar 2020
Kontaktpersoner
Fagområder
Del artikkel:
Er oppdrettslaksen et unødvendig ledd når jordklodens matressurser må utnyttes bedre? Det avhenger blant annet av om vi mennesker er villige til å spise næringen som i dag brukes til laksefôr.
– Laksen befinner seg høyt i næringskjeden i havet. Det kan være mer bærekraftig å spise ressursene direkte, istedenfor å foredle dem. I så fall må vi endre holdning til hva som er spiselig, sier Ruralis-forsker Lillian Hansen.
Det betyr å spise dyr og planter som befinner seg lenger ned i næringskjeden enn for eksempel laks. Helt konkret kan det være villfisk som i dag ikke brukes til menneskeføde, insekter eller tare.
Tenker økonomi foran miljø
Til tross for at laksenæringen kontinuerlig jobber for å gjøre fôret mer bærekraftig, har de ikke lykkes helt. I hvert fall hvis perspektivet er miljø, og ikke kun økonomi. Det viser Hansen i en fersk artikkel i det internasjonale tidsskriftet Frontiers: The Weak Sustainability of the Salmon Feed Transition in Norway – A Bioeconomic Case Study.
Hovedhensikten med studien er å undersøke om produksjonen av laksefôr har utviklet seg i bærekraftig retning. Hvordan har næringen møtt de ulike utfordringene vurdert opp mot samfunn, miljø og økonomi, og hvilke konsekvenser har dette for en økende bioøkonomi? Det vil si en økonomi basert på produksjon og foredling av fornybare biologiske ressurser som skog, jord, fisk, husdyr og planter til mat, energi, produkter og materialer.
Etter hvert som oppdrettsnæringen har vokst, har forbedring av fôret vært en viktig faktor for å gjøre næringen tilsynelatende mer bærekraftig. Tørrfôr reduserte forurensningen og la til rette for vekst. Den sosiale bærekraften til kystsamfunnene og økonomi ble imidlertid prioritert høyest.
– Næringen er blitt flinkere til å legge vekt på miljømessig bærekraft, men fortsatt veier økonomi tyngst, konstaterer Hansen.
Press på landområder
Nye løsninger i forsøk på å produsere mer bærekraftig fôr har ført til nye utfordringer. I starten ble problematikken rundt bærekraft i oppdrettsnæringen relatert til forurensning, deretter til overfiske i forbindelse med produksjon av fôr. Nå handler det om press på landområder, spesielt i forbindelse med produksjon av soya.
Hva som er bærekraftig endrer seg over tid, og det må kontinuerlig vurderes. Derfor trenger næringen hele tiden å tenke nytt, ikke bare på produksjon men også på samhandling med andre næringer. Derfor forskes det blant annet på å bruke trevirke i produksjon av laksefôr. Andre muligheter er oppdrett av insekter og mikroalger.
Fiskefôr eller menneskemat?
Samtidig kan søket etter nye ingredienser i fôret føre til nye miljø-, dyrevelferd- eller samfunnsproblemer, i hvert fall hvis lakseindustrien fortsetter å vokse. Utenom andre problemer rundt bærekraft som kan oppstå hvis oppdrettsnæringa ikke endrer seg, så er det en reell fare for at det oppstår en konflikt mellom å bruke naturressurser til å produsere mat for mennesker eller til å produsere fiskefôr. Dette argumentet omfatter også husdyrnæringen.
– Å produsere fôr av insekter kan skape arbeidsplasser, samtidig som vi unngår å importere for mye av produkter som soya fra utlandet. Men foreløpig vet vi ikke hvilke konsekvenser det vil få for miljøet om vi produserer insekter i stor skala, for eksempel om de rømmer. Dette må det i så fall forskes mer på, sier Hansen.
I iveren etter å skifte til en bioøkonomi som skal nå opp til FNs bærekraftsmål, må vi trå varsomt når vi bytter ut typer av fornybare naturressurser i for eksempel fiskefôr. Ellers kan vi ende opp med bare å flytte problemene til andre økosystemer eller andre land. Fornybare naturressurser er i sin definisjon betingede – de er avhengige av et levelig miljø for å ikke gå til grunne. Derfor vil det ikke være nok å finne en balanse mellom de økonomiske, miljømessige og sosiale aspektene ved bærekraft. Vi må faktisk forstå at det miljømessige er en forutsetning for de to andre aspektene, hvis vi i det hele tatt skal ha en økonomi eller et samfunn.
Skrevet av
Publisert: 27 januar 2020
Oppdatert: 27 januar 2020