Ruralis-forsker ble doktor digitalt

Et tilnærmet stengt universitet stoppet ikke Heidi Vinge fra å forsvare doktoravhandlingen sin om jordvern. Vinge disputerte ved hjelp av Skype, med bare tre andre personer i rommet på NTNU Dragvoll.

Koronaviruset har skapt unntakstilstander i samfunnet, og NTNU har avlyst all undervisning på campus inntil videre. Vinges disputas gikk etter planen, men temmelig utradisjonelt. For første gang ble Skype brukt i så omfattende grad i forbindelse med en disputas ved fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, muligens også ved hele NTNU.

Ruralis-forskeren lot seg ikke bringe ut av fatning. 20. mars forsvarte hun avhandlingen Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk med opponentene på link fra Tromsø og Danmark. For å begrense smittefaren var kun disputasleder og to andre personer i rommet, i tillegg til Vinge selv.

Mister kontakten

– Det var utfordrende å ikke ha verken publikum eller kommisjonen fysisk tilstede, for du mister en del av kontakten når det foregår digitalt. Jeg opplevde jo at jeg snakket til et åpent rom, og det var heller ikke mulig å føle om publikum hang med eller ikke, sier den ferske doktoren.

Hun er veldig glad og lettet over å ha fått gjennomført disputasen, men synes også det var trist at seansen ikke kunne gjennomføres på tradisjonelt vis med familie, venner og kollegaer i salen. Vinge ønsker å rette en stor takk til disputasleder Mariann Villa og de to som administrerte disputasen, Erik Ingebrigtsen fra Fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap og Einar Gimse-Syrstad fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

– De gjorde en super jobb med å legge til rette for at dagen ble verdig og fin til tross for alt. Og festen er ikke avlyst, bare utsatt, forsikrer Vinge.

Hemmer og fremmer jordvern

I avhandlingen har Vinge sett på hva som hemmer og fremmer jordvern. Den bidrar med en analyse av hvordan mening om jordvern eksisterer og skapes på ulike samfunnsmessige arenaer, og særlig  hvordan forvaltning av areal kan påvirkes på den lokalpolitiske arenaen.

– Menneskers arealforbruk anses å være den største trusselen mot tap av naturmangfold. Matjord utgjør kun tre prosent av det totale arealet i Norge, og vi har derfor et av verdens strengeste lovverk i jordloven og konkretisering i målet om jordvern. Likevel er matjord utsatt for nedbygging i kommunale arealplaner, sier Vinge.

Klima for boliger eller matjord

Sentralt i avhandlingen står Kommuneplan Trondheim. Lokalpolitikerne som vedtok nedbyggingen så det slik at boligbygging var bra av hensyn til klimaet. I situasjonen ble nedbygging av matjord rasjonalisert og selvfølgeliggjort som framgang. Dette ga aksept for menneskets forbruk av naturen, og ga samtidig fordeler til aktører som søkte økonomisk avkastning på den.

Politikernes syn var fastlåst på at nedbygging ga lavere utslipp av klimagasser fra transport, og dette hindret andre muligheter, som reell fortetting og vern av matjord, i å nå opp i vurderingen.

Klima og matjord ble oppfattet som to ulike typer miljøproblemer. Det bidro til at matjord ble bygd ned, og at de mest kompakte og klimavennlige alternativene for boligutvikling ikke ble valgt.

Fremstilt som fortetting

– Muligheten for å bygge byen tettere i det allerede etablerte bysentrumet, og samtidig bevare matjorda, ble tilslørt ved å framstille utbygging på jordene lengre unna som fortetting. Man kan nesten ikke forvente at lokalpolitikerne velger jordvern, når det er så mange andre ting som fremstår som både mer presserende og som belønnes med inntekt til kommunene, sier Vinge.

Kunnskap om beslutningstakernes ståsted, om sjargong og om mål, utgjør makt, men kan også være ressurser for makt. Det handler for eksempel om normer for relasjoner mellom utbyggere og politikere, versus mellom planleggere og politikere. Særlig framstår det viktig hvordan politikernes oppmerksomhet rettes mot verdi som kan telles og måles, noe som reduserer debatten og kan føre til at viktige momenter glipper.

Publikasjoner: Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk