En rettferdig og bærekraftig blå økonomi

Norge leder an i bevegelsen som ønsker å utnytte potensialet i verdenshavene. Men hva er egentlig en bærekraftig blå økonomi?

Statsminister Erna Solberg lanserte i 2018 et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi, med regjeringssjefer fra 14 kyststater. Formålet er å skape internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet og god miljøtilstand gir høy verdiskaping.

Sunne og rene hav kan bidra til å dekke sentrale behov for verdens befolkning i årene som kommer. Selv om mange av ideene er ambisiøse gjenstår mange viktige spørsmål. Hva skal vokse? Hvem skal vinne på denne økningen? Og hvilke muligheter skapes nasjonalt og i lokale kystsamfunn? Og hvordan samsvarer målene om vekst i den blå  økonomien med andre samfunnsmål, for eksempel målet om å øke likestillingen?

Nasjonale og internasjonale rapporter peker ofte på mulighetene som ligger i vekst i den blå økonomien – for eksempel å sikre matsikkerhet, styrke posisjonen til lokale kystsamfunn, skaffe strøm til byene våre, muliggjøre transport av mennesker og varer eller finne nyskapende løsninger på globale problemer.

Samtidig har samfunnsforskere pekt på mulige risikoer, for eksempel at småskala kystfiske blir ekskludert, at havene blir «kuppet» av aktører med mye makt, ødeleggelse av miljøet, marginalisering av kvinner, at menneskerettigheter og urfolks rettigheter blir oversett og underminert, sosiale og kulturelle påvirkninger eller mindre matsikkerhet.

Debatten handler også om hva den blå økonomien innebærer, og hva begrepet inneholder. Når vi prater om den blå økonomien, snakker vi da om nasjonal økonomisk vekst (en økonomi som kan erstatte avhengigheten av olje?), om lokal vekst i  kystsamfunn (som skal løse problemet med fraflytting, og skape muligheter for jobber og næringsvirksomhet?) eller om miljøproblemer?

Med andre ord, snakker vi om svar på økonomi-, miljø- eller samfunnsproblemer? Hvordan den blå økonomien blir formet avhenger av hva som ansees å være problemene som skal løses. En sak er klar: Forståelsen av den blå økonomien kommer til å påvirke hvem og hvilke grupper i samfunnet som drar nytte av veksten.

Jeg forsker blant annet på kjønn og likestilling og stiller spesielt spørsmål om den blå økonomien har forutsetning for å bedre likestillingen i havrommet, innen arbeid til havs  og i kystsamfunn. I Norges oppdaterte havstrategi er likestilling utpekt som et viktig mål  for den blå økonomien, men hva gjøres egentlig i praksis?

Havstrategien peker på at kvinners deltakelse i teknologiske yrker til havs skal øke, og at kvinnelige næringsdrivende skal oppmuntres. Men hvordan dette i praksis skal skje er derimot mer komplisert.

Og finnes det flere aspekter av likestilling som må adresseres? Hvordan kan vi få inn barn og ungdoms perspektiver på disse utfordringene? Det er også en urfolkdimensjon i dette, for eksempel grupper som sjøsamer som systematisk har tapt tilgang og rettigheter slik fiskeripolitikken er blitt utformet.

Det er imidlertid positivt at fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen har løftet likestillingsspørsmålet i fiskerinæringen og jobber med å utvikle en strategi for likestilling i næringen med tanke på kjønn.

Men den blå økonomien er mer enn fiske, og den praktiseres både til havs og på land. Til havs handler den blå økonomien framfor alt om utvinning av ressurser, men også turisme.

På land flyter den blå økonomien videre inn i fiskens verdikjede, turistnæringen, foretak i lokale kystsamfunn og til nasjonale selskaper (kanskje med kontor i større byer, langt  unna «de blå ressursene». Hva betyr da likestilling i den blå økonomien? Hvilke aktører snakker vi om? Og hvilke interesser er representert? Og hvordan prioriteres lokale / nasjonale aktører?

Et annet viktig spørsmål er hva slags rolle kystsamfunn kommer til å ha i den nye og voksende blå økonomien. Demografiske endringer og fortsatt bosetting i distriktene er en hovedutfordring. Om vi ikke makter å se helhetlig på denne tematikken, det vil si også å  ta hensyn til kjønnsperspektiv og likestilling, vil kun avgrensede deler av den blå økonomien gjøre det bra.

Hvordan kan den blå økonomien innføres på en måte som ganger kystsamfunnene? Foreløpig har vi flere spørsmål enn svar, og det trengs mer forskning på dette området.  Både jeg og andre har pekt på at den største utfordringen for havet ligger i hvordan vi  skaper en rettferdig blå økonomi.

For å lykkes med det, må vi belyse og lytte til mange ulike stemmer og perspektiv  innen hav- og kystsamfunn. Samfunnsforskningen står sentralt i jakten på svarene som kan lede oss på rett spor.

Denne saken stod på trykk i spalten Faglig snakka i Nationen den 28.04.2021.