Korona gir mer sult blant flyktninger

Matsikkerheten blant flyktninger har forverret seg drastisk under koronapandemien. I Adjumani-distriktet nord i Uganda får 90 prosent av flykningene for lite mat, viser ny studie.

Flyktninger er ofte de mest sårbare overfor kriser, uansett hvor i verden de befinner seg. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forventer at koronapandemien vil forverre matsikkerheten for flyktninger og internt fordrevne.

Kutter rasjoner med 40 prosent

Uganda huser omtrent 1,4 millioner flyktninger og er dermed blant de tre landene i verden som mottar flest. En ny rapport fra Ruralis viser hvordan pandemien har påvirket matsikkerhet og ernæring for flyktninger og lokalbefolkning i Adjumani-distriktet i Nord-Uganda. Koronatiltak har krympet matmarkedene og ført til skyhøye matpriser, samtidig som inntektsmulighetene har tørket inn, og redusert støtte til Verdens matvareorganisasjon har medført kutt i matrasjonene på hele 40 prosent.

– Vi ser at matsikkerheten for både flyktningene og lokalbefolkningen er blitt dramatisk mye verre under pandemien. Når de som kvalifiserer til fulle rasjoner nå får 6 kg mais, 2 kg bønner og 1 liter matolje å klare seg på i en hel måned, er det ikke vanskelig å forstå at ni av ti flyktninger får alt for lite mat, sier seniorforsker Anne Margrethe Brigham ved Ruralis.

Tilgang, tilgjengelighet og handlingsrom

Sammen med Ruralis-kollega Sarah Khasalamwa-Mwandha, samt Paul Isolo Mukwaya og Geofrey Gabiri fra henholdsvis Makerere og Kyambogo universitetene i Kampala, står hun bak rapporten The Corona Pandemic’s Impact on the Food and Nutrition Security of Refugees in Northern Uganda. Forskerne har satt søkelys på ulike dimensjoner av matsikkerhet – tilgang på mat, tilgjengelighet av mat, ernæring og handlingsrom – både før og under pandemien og har analysert endringene krisen har ført med seg.

Resultatene er basert på en undersøkelse blant 639 husholdninger i flyktningeleirer og de nærmeste lokalsamfunnene. I tillegg ble 15 personer med nøkkelroller i flyktningsamfunnet intervjuet. På grunn av pandemien måtte selve feltarbeidet gjennomføres med hjelp fra lokale forskningsassistenter.

79 millioner på flukt

På verdensbasis er det nå mer enn 79 millioner flyktninger og internt fordrevne, og rundt 80 prosent av disse lever i land som er rammet av sult og underernæring. I Afrika er Uganda det landet som tar imot flest flyktninger. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forventer at koronapandemien vil forverre matsikkerheten for flyktninger og internt fordrevne.

– Uansett hvor i verden de befinner seg, er flyktninger ofte de mest sårbare overfor kriser, sier Brigham. Hun peker på tre sentrale årsaker til at matsikkerheten er blitt så mye dårligere for flyktningene i Adjumani.

• Finansieringen til Verdens matvareorganisasjon er kuttet som følge av pandemien.
• Pandemien har gjort det mye vanskeligere for de fleste av flyktningene og lokalbefolkningen å skaffe seg en inntekt og å selge og/eller kjøpe mat på markedene.
• De fleste flyktninger har ikke tilgang til dyrkbar jord foruten en liten kjøkkenhage som er utilstrekkelig for å demme opp for kuttene i matrasjonene. Noen av de flyktningene som hadde tilgang til dyrkbar jord før pandemien, har mistet denne tilgangen.

Presserende behov for penger

– Funnene viser at det er et presserende behov for økt finansiering til Verdens matvareorganisasjon i Adjumani, og at det er viktig å utvikle mer robuste matsystemer for flyktninger slik at de kan være bedre rustet til fremtidige kriser. Det gjelder enten de kommer i form av pandemier, økonomiske nedgangstider eller ekstremvær, sier Brigham.

Med «mer robust» mener hun at matsystemene må klare å opprettholde produksjon, forsyning og distribusjon gjennom kriser. Eller at de kan tilpasses nye rammebetingelser som følge av vedvarende endringer, for eksempel global oppvarming.