Hva gjør vi med motstandsdyktige bakterier i landbruket?

Bakterier som ikke lenger lar seg knekke av antibiotika er en betydelig trussel mot folkehelsen. Ny forskning skal finne svar på hvordan landbruket skal forsvare seg mot denne typen bakterier.

Bruken av antibiotika i norsk landbruk er redusert med 44 prosent siden 1995, men det har ikke vært nok til å hindre at bakterier hos husdyr har utviklet motstandskraft mot antibiotika (såkalt antimikrobiell resistens). I 2013 ble det påvist bakterier med antimikrobiell resistens (AMR) hos svin og fjærfe, og det ble satt i verk kostbare tiltak mot denne trusselen. Fortsatt trengs det tiltak for å løse problemet.

Fra bagatell til livstruende

Resistens hos bakterier som går på husdyr oppstår når vi bruker antibiotika. De resistente bakteriene kan deretter overføres til mennesker, gjennom direkte kontakt med dyr, matvarer eller via spredning av gjødsel.

– Hvis du blir syk på grunn av en resistent bakterie, og den forårsaker en alvorlig infeksjon, kan det hende at antibiotikabehandlingen ikke virker. Det som tidligere lett kunne vært behandlet kan i stedet bli livstruende for både mennesker og husdyr, forteller Ruralis-forsker Richard Helliwell.

Ser inn i framtiden

Han leder prosjektet LIMBO som har to mål: Det første er å se for seg ulike typer problemstillinger knyttet til AMR enn de vi står overfor i dag: Hva kan føre til at problemet oppstår, hvor sannsynlig er det at det skjer, og hvordan vil det virke inn? Svarene vil gi et fundament for å vurdere hva som trengs for å håndtere de ulike scenariene bedre.

Det andre målet med prosjektet er å forstå hvor robust det nåværende systemet for håndtering av AMR er, og hvilke risikoer systemet innebærer. Om 30 år vil både utfordringene og organiseringen av norsk landbruk være annerledes. Hvilke risikoer medfører disse endringene for landbrukets evne til å håndtere AMR? Hva vil være de kritiske faktorene?

Skreddersyr strategier

– Ved å identifisere disse faktorene kan vi skreddersy retningslinjer og strategier for landbruket med tanke på å bekjempe AMR og dermed øke sannsynligheten for å lykkes. COVID-19, en forbigående, ser ut til å omdefinere det politiske og økonomiske landskapet i hele verden, mens AMR representerer en konstant utfordring. Klimaendringer og miljøforurensning bidrar til at problemet forsterkes, mener Helliwell.

På verdensbasis dør anslagsvis 700 000 mennesker årlig på grunn av infeksjoner forårsaket av antibiotikaresistente bakterier og andre resistente mikrober, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). AMR sier noe om bakterienes evne til å utvikle og spre nye gener som er motstandsdyktige mot medisiner. På den måten kan bruk av antibiotika i husdyrhold bidra både til å utvikle nye gener og bakterier som er resistente mot antibiotika. I tillegg blir dyrene et reservoar for bakterier som allerede er resistente, slik at de kan infisere mennesker og dyr på nytt.

Truer moderne medisin

Antibiotikaresistens truer en av de grunnleggende pilarene i moderne medisin – antibiotika. Antibiotika brukes ikke bare til å behandle selve de bakterielle infeksjonene, men er også viktig for å redusere risiko for infeksjoner ved operasjoner og cellegiftbehandling.

Det er to årsaker til at bekymringen for at bakterier skal bli motstandsdyktige mot antibiotika har økt nasjonalt og internasjonalt. For det første er den knyttet til framveksten  av resistente bakterier, slik som MRSA og ESBL E.coli. Disse har forårsaket dødsfall på grunn av infeksjoner som tidligere ble ansett som mulig å behandle. Det andre er at hvis antall resistente bakterier øker, kan vi ikke lenger stole på at nye medisiner vil være i stand til å gjøre jobben.