Jordbruksoppgjøret, av mange betegnet som «vårens vakreste eventyr», ble ikke spesielt vakkert i år, men fikk til gjengjeld betydelig mer oppmerksomhet enn hva man kunne forvente på forhånd.

Årsaken var selvsagt bondeopprøret som fikk forhandlingene til å bryte sammen før de reelt sett hadde begynt og som fikk to ganger innpass i debatt på NRK. Regjeringen svarte med å varsle et utvalg som skulle se på inntektene i jordbruket.

Det er et velkjent politisk verktøy å oppnevne utvalg for å roe gemyttene og hvis konklusjoner havner i en skuff til slutt. Det er ikke sikkert det vil skje denne gangen fordi bondeopprøret er høyst oppegående og vil følge utvalgets arbeid med argusøyne i tiden fram til neste jordbruksoppgjør.

Utvalget føyer seg likevel inn i rekken av tidligere utvalg som skal løse en begrenset problemstilling, selv om den kan ha vidstrakte konsekvenser for norsk jordbruk. Det gir neppe en helhetlig politikk.

I september 2019 demonstrerte 40.000 tyske bønder i Berlin mot et vedtak av den tyske regjeringen om blant annet å vri tilskudd over mot betaling for fellesgoder og innføre et nasjonalt merke for dyrevelferd. Også forbundskansler Angela Merkel svarte med å oppnevne en kommisjon som skulle undersøke saken.

«Utvalget føyer seg likevel inn i rekken av tidligere utvalg som skal løse en begrenset problemstilling.»

Hun gjorde imidlertid en liten vri. Istedenfor å la kommisjonen kun uttale seg om det bøndene protesterte mot, fikk den bred sammensetning og et omfattende mandat: å utrede tysk jordbruks fremtid – det vil si hvordan en best mulig kan balansere målkonfliktene i jordbruket under forutsetning om miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.

Den såkalte Zukunftskommission Landwirtschaft (ZKL) omfattet 31 representanter fra jordbruksnæring, matindustri, dagligvarehandel, forbrukerorganisasjoner, miljøvernorganisasjoner, dyrevernsorganisasjoner og akademia under ledelse av styrelederen i Tysklands motstykke til Norges forskningsråd.

ZKL jobbet raskt og effektivt. Den ble opprettet sommeren 2020 og leverte ett år og ti (digitale) møter senere en 190 siders stor rapport med til dels detaljerte anbefalinger for hvordan økonomi, miljø og sosiale aspekter i jordbruket kan la seg forene.

De to kvinnelige representantene fra henholdsvis det tyske bygdeungdomslaget og ungdomsorganisasjonen til det tyske naturvernforbundet ble av ZKL oppfordret til å lage et omforent utkast til en framtidsversjon for tysk jordbruk. Det er godt mulig noen av anbefalingene kan være relevante i en norsk sammenheng, men det er ikke poenget her.

Det interessante er konseptet og prosessen. ZKL oppfattet seg ikke som et ekspertutvalg, men heller som en rundebordskonferanse. Kommisjonen så på seg selv som en brobygger der medlemmene ikke prøvde å betrakte de andre medlemmers perspektiver og interesser i utgangspunktet som mindre relevante, mindre fornuftige eller mindre legitime enn ens egne standpunkter.

Det ble svært viktig for ZKL å levere en omforent rapport. Filosofen og sosiologen Jürgen Habermas som lenge har argumentert for at kommunikativ dialog og handling er eneste vei til å bringe samfunnet videre, ville hoppet i stolen.

Kan konseptet overføres til norsk jordbruk? Det mangler ikke på konfliktlinjer som i høyeste grad berører jordbruksnæringen, men der også andre samfunnsaktører viser stor interesse og engasjement. Rovdyr, myr, klima, dyrevelferd, rødt kjøtt og kosthold er noen eksempler. Jordbruket eier ikke disse temaene alene. For mange er det enklere å skrive innlegg og motinnlegg i Nationen fra hver sin grøftekant enn å prøve å skrive noe sammen.

Under Arendalsuken var det flere arrangementer om kjøtt og bærekraftig kosthold – dels på samme dag med noen timers mellomrom. Det er ikke sikkert dette er veien for dialog og en felles visjon for norsk jordbruks fremtid.

Det er selvsagt for tidlig å si om Zukunftskommission Landwirtschaft setter spor, og den erstatter heller ikke den politiske beslutningsprosessen. Men ZKL har i det minste klart å bygge bro og dempe konfliktnivået ved å utvikle en felles visjon. Hvor mye av dette felles perspektivet som overlever når hverdagen kommer tilbake, gjenstår å se.

ZKLs anbefalinger må selges internt i de organisasjonene som har undertegnet rapporten. Noen kritikere i egne rekker mener allerede at deres respektive organisasjoner har gitt for mange «innrømmelser». På sikt kan det likevel skape allianser og styrke tysk jordbruks verdsetting og anseelse i samfunnet. Det krever imidlertid kløkt og politisk mot som kanskje er mangelvare i norsk jordbrukspolitikk akkurat nå.

Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen 25.08.2021.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.