Anbefaler post foran e-post i spørreundersøkelser

Tradisjonelle papirskjema som sendes i posten fungerer bedre enn e-post for å få flest mulig bønder til å svare på spørreundersøkelser. Det viser en studie gjort av forskere ved Ruralis og NTNU.

Digitaliseringen i distriktene fortsetter, og det gjør at forskere innen landbruk får stadig bedre mulighet til å erstatte tradisjonelle spørreskjemaer via posten med undersøkelser sendt på e-post. Spørsmålet er hva som fungerer best av papir eller elektroniske skjemaer.

– Utfordringen er at e-postundersøkelser ofte gir en betydelig lavere svarprosent enn om skjemaet sendes i posten. Lavere svarprosent øker risikoen for såkalt «non-response bias», det vil si skjevhet i hvem som velger å ikke svare. Dette igjen fører til at undersøkelsen ikke lenger representerer populasjonen, i vårt tilfelle bønder i Norge, forklarer Ruralis-forsker Alexander Zahl-Thanem.

Dobbelt så mange svar per post

Sammen med kollegene Rob Burton og Jostein Vik har han sett på om landbruksforskere bør gå fra å bruke postale spørreundersøkelser til e-postundersøkelser til bønder. Forskerne sammenlignet to metoder for å sende ut spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk». 3 000 skjema ble sendt til bønder via e-post og 3000 via post. Skjemaene som ble sendt via posten hadde en svarprosent på 41, mens de som ble sendt via e-post oppnådde bare halvparten  så høy svarprosent  (21 prosent).

– Likevel viste analysene at den lave svarprosenten på e-post ikke medførte noen store skjevheter i hvem som besvarte undersøkelsen. Selv om de som svarte i e-postundersøkelsen var yngre, hadde høyere utdanning og i større grad var deltidsbønder, så fant vi generelt få signifikante forskjeller mellom de to utvalgene, sier Zahl-Thanem.

Det vil si at både e-post og postale utsendinger kan være gode tilnærminger når forskere skal sende ut spørreundersøkelser til bønder.

To grunner til å bruke post

Der det var signifikante forskjeller i svarene hos bøndene i de to spørreundersøkelsene, slik som i holdninger til teknologi, var de reelle forskjellene så små at konklusjonen antakelig ville blitt den samme uavhengig av metode. Til tross for at lav svarprosent nødvendigvis ikke reduserte kvaliteten på e-postundersøkelsen, konkluderer forskerne med at postale spørreundersøkelser til bønder likevel kan være det beste alternativet av to årsaker:

• Høyere svarprosent gir generelt lavere risiko for skjevhet i hvem som ikke svarer («non-response bias»).

• Ved å måtte doble bruttoutvalget (antallet bønder man sender undersøkelsen ut til) for å få akseptabel utvalgsstørrelse ved undersøkelser via e-post, risikerer forskerne over tid å slite ut målgruppen, såkalt «survey fatigue». For eksempel vil det i spørreundersøkelsen Trender i norsk landbruk, som sendes ut annethvert år, innebære at de samme bøndene etter hvert får undersøkelsen ganske ofte og at de dermed trøtner på den.

Artikkelen er publisert i Journal of Rural Studies, og kan leses i fulltekst her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0743016721002928 (bak betalingsmur).