19. januar 1982 fikk instituttgründer Reidar Almås den første eksterne bevilgningen, prosjektet «Arbeidsulykker og yrkesslitasje i landbruket». 40-åringen har vokst til et vitalt og viktig forskningsinstitutt som hevder seg i konkurranse med langt større miljøer.
– Dette brevet markerer fødselen til Bygdeforskning. Vi fikk penger nok til å ansette instituttets første medarbeidere: en forsker, en vitenskapelig assistent og to studentassistenter, sier Almås.
Allerede i løpet av de første årene var mye av bredden i porteføljen vi kjenner i dag på plass: bygdeforskning fra sosiale perspektiv, fra politikkperspektiv, fra kjønnsperspektiv, fra næringsperspektiv og fra miljøperspektiv. Alt bundet sammen i en anvendt helhetsforståelse av bygda.
Alternativ til høyskolen på Ås
Instituttet ble etablert av det som den gang het Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF), som senere ble fusjonert inn i Norges forskningsråd.
– NLVF ønsket å bygge opp en anvendt samfunnsvitenskapelig kompetanse på landbruk og bygder, som ikke var del av triangelet Landbrukshøyskolen, Landbruksdepartementet og Bondelaget. Forskergruppen som var i ferd med å vokse fram i Trondheim tidlig på 1980-tallet, var en mulighet for NVLF å etablere et slikt alternativ, sier Almås.
Dette behovet finnes igjen i dagens 40-åring: Instituttet er en uavhengig stiftelse, fri fra sektorstyring og med frihet til å velge sine egne innganger til forskningen.
– Men Ruralis anno 2022 er et barn av sin tid, på samme måte som etableringen av institutter på 1980-tallet var barn av sin tid, sier Ruralis-direktør Svein Frisvoll.
– Det å være et faglig alternativ til landbrukets egne institutter, er i dag en mindre definerende drivkraft. Den alternative samfunnsvitenskapen fra 1980-tallet er erstattet med tverrfaglig samfunnsvitenskap som binder sammen kunnskap fra en rekke fag for å løse vår tids store utfordringer, sier Frisvoll.
Vital 40-åring
Der Bygdeforskning de første årene var en liten gruppe av forskere i Trondheim, er dagens Ruralis et institutt med kontorer både i Trondheim og i Oslo.
– Vi har 35 dyktige ansatte med en internasjonal profil som gir livskraft til forskningsinstituttet. Aktiviteten strekker seg fra Selbu til Bhutan, sier Frisvoll.
