19. januar 1982 fikk instituttgründer Reidar Almås den første eksterne bevilgningen, prosjektet «Arbeidsulykker og yrkesslitasje i landbruket». 40-åringen har vokst til et vitalt og viktig forskningsinstitutt som hevder seg i konkurranse med langt større miljøer.

– Dette brevet markerer fødselen til Bygdeforskning. Vi fikk penger nok til å ansette instituttets første medarbeidere: en forsker, en vitenskapelig assistent og to studentassistenter, sier Almås.

Allerede i løpet av de første årene var mye av bredden i porteføljen vi kjenner i dag på plass: bygdeforskning fra sosiale perspektiv, fra politikkperspektiv, fra kjønnsperspektiv, fra næringsperspektiv og fra miljøperspektiv. Alt bundet sammen i en anvendt helhetsforståelse av bygda.

Alternativ til høyskolen på Ås

Instituttet ble etablert av det som den gang het Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF), som senere ble fusjonert inn i Norges forskningsråd.

– NLVF ønsket å bygge opp en anvendt samfunnsvitenskapelig kompetanse på landbruk og bygder, som ikke var del av triangelet Landbrukshøyskolen, Landbruksdepartementet og Bondelaget. Forskergruppen som var i ferd med å vokse fram i Trondheim tidlig på 1980-tallet, var en mulighet for NVLF å etablere et slikt alternativ, sier Almås.

Dette behovet finnes igjen i dagens 40-åring: Instituttet er en uavhengig stiftelse, fri fra sektorstyring og med frihet til å velge sine egne innganger til forskningen.

– Men Ruralis anno 2022 er et barn av sin tid, på samme måte som etableringen av institutter på 1980-tallet var barn av sin tid, sier Ruralis-direktør Svein Frisvoll.

– Det å være et faglig alternativ til landbrukets egne institutter, er i dag en mindre definerende drivkraft. Den alternative samfunnsvitenskapen fra 1980-tallet er erstattet med tverrfaglig samfunnsvitenskap som binder sammen kunnskap fra en rekke fag for å løse vår tids store utfordringer, sier Frisvoll.

Vital 40-åring

Der Bygdeforskning de første årene var en liten gruppe av forskere i Trondheim, er dagens Ruralis et institutt med kontorer både i Trondheim og i Oslo.

– Vi har 35 dyktige ansatte med en internasjonal profil som gir livskraft til forskningsinstituttet. Aktiviteten strekker seg fra Selbu til Bhutan, sier Frisvoll.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.