Ny rapport: Uoppmerksomhet og «skal bare» er hovedårsaken til ulykker i landbruket
Landbruket har mange ulykker og arbeidsrelaterte dødsfall. Størrelsen på gården, type avling, dyrehold og arbeidsmetoder som brukes er faktorer som påvirker frekvens og alvorlighetsgrad. Over 9000 bønder har bidratt til den store HMS-kartleggingen som ble gjennomført i fjor, nå er rapporten klar.
Skrevet for Ruralis av Bjørg Bruset, kommunikasjonssjef (NINA).
– Rundt 240 bønder opplever hvert år en ulykke som gir varige fysiske lidelser. I tillegg kommer et høyt, men ukjent antall bønder med slitasjeskader på grunn av høy arbeidsbelastning over tid, sier Brit Logstein, leder for Nasjonalt kompetansesenter for landbrukshelse og forsker ved Ruralis.
– Det også verdt å merke seg at mange bønder tar sikkerhet på alvor og tar forholdsregler for å minimere risikoen for skader og ulykker. Det finnes mange organisasjoner og ressurser som tilbyr opplæring og veiledning om sikkerhet for bønder, understreker Logstein.
Et funn fra undersøkelsen er at de uten landbruksfaglig utdanning har færre ulykker sammenlignet med de med landbruksfaglig utdanning.
Landbruks- og matdepartementet (LMD) ga Stiftelsen Norsk Mat oppdraget med å skaffe oversikt over arbeidsrelaterte ulykker, brann og HMS-arbeid i landbruket. Kunnskap om hvorfor og hvordan ulykker og brann skjer, er viktig for å forebygge slike hendelser på norske gårdsbruk. I januar 2022 ble spørreundersøkelsen sendt til alle registrerte personer i Landbruksregisteret. Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse har analysert dataene og laget rapporten. I denne rapporten gjengir vi både de kvantitative og kvalitative svarene fra undersøkelsen. På bakgrunn av rapporten gis det råd om hvilke tiltak som bør vurderes iverksatt på henholdsvis individ- og systemnivå.
Sunt bondevett
– Jeg tolker det dit hen at «Sunt bondevett” og praktisk erfaring til hverdagslige oppgaver og problemer er sannsynlig svært viktig for sikker drift, sier Bjørn A. Hvaleby, fagsjef i Kvalitetssystem i landbruket – KSL.
Det er et samlet landbruk står bak HMS-kartleggingen og dette er viktig når resultatene skal følges opp. Med oppdaterte kunnskap vil virkemiddelene bli bedre målrettet gjennom tiltak. Dette kan styrke samarbeidet på HMS på tvers i hele næringa.
– Det er vanskelig å si nøyaktig hva som er farligst med å være bonde. Det avhenger av en rekke faktorer som størrelsen på gården, type avling, dyrehold og arbeidsmetoder som brukes. Hovedkonklusjonen er at det er mye farlige arbeidsoppgaver, og at det er viktig å tenke på risiko og ikke ta unødvendige sjanser. Bedre å bruke ett minutt av livet på å tenke deg om enn å bruke opp resten av livet på ett minutt, sier Halle Arnes som er Fagkoordinator HMS i NLR.
Utfordringer rundt egen helse, uoppmerksomhet og «skal bare«
Utfordringer rundt egen helse er i denne undersøkelsen en opplevelse av at helsa er dårlig. Det er spurt om medisinbruk, om en har oppsøkt lege siste år og om en av eller til er bekymret for eget bruk av alkohol, andre rusmidler eller eget medisinbruk.
Årsakene til ulykker på norske gårdsbruk er mange, ifølge bøndene selv er de mest vanlige årsakene uoppmerksomhet, og «skulle bare». Når det handler om hva som skjedde da ulykken inntraff, dominerer arbeid med husdyr og med maskiner og maskinelt utstyr. En rekke ulykker skjer også i forbindelse med fall fra høyder og med glatt underlag utendørs og innendørs.
Bønder med 500 dekar i drift eller mer, har høyest sannsynlighet for ulykker og brann. Uavhengig av produksjon er det bønder som har 500 dekar i drift eller mer, som høyest sannsynlighet for ulykker og brann. Bønder med storfe har en høyere sannsynlighet for ulykker enn andre produksjoner, mens det ikke forskjell i sannsynlighet for brann og branntilløp mellom produksjonsformene.
Rapporten viser også at kvinnelige bønder har en høyere sannsynlighet for ulykker sammenlignet med menn.
Brann- og ulykkesreduserende tiltak nytter
Bønder som lukker HMS-avvikene og som er opptatt av sikkerhet ved håndtering av maskiner og dyr, har ikke overaskende aldri eller sjeldnere ulykker og brann på sin gård. Mange bønder beskriver økonomiske utordringer og hektiske dager. Det er svært vikig å ta høyde for at dårlig økonomi og høyt arbeidspress svekker enkeltbønders kapasitet til å gjøre nødvendige tiltak.
Sunt bondevett og praktisk erfaring reduserer ulykkesomfanget
Bønder med ingen landbruksfaglig utdanning, men god praksis har lavere sannsynlighet for å oppleve en ulykke sammenlignet med grupper med landbruksfaglig utdanning. Dette viser at bønders forutsetning for å drive sikker landbruksdrift ikke nødvendigvis avhenger av landbruksfaglig utdanning. Erfaring og godt praktisk handlag er viktig for en trygg arbeidsdag.
HMS-kartleggingen er utført på vegne av hele næringa i et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Mat og Norsk Landbruksrådgiving. Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital, og forskningsstiftelsen Ruralis har analysert resultatene. Rapporten er skrevet i samarbeid mellom alle fire organisasjoner.
Les rapporten R-1/23 Helse, miljø og sikkerhet i landbruket. Resultater fra en spørreundersøkelse blant norske bønder i 2022