Faglig snakka: Jordbruk og reindrift har et høyt antall ulykker
Skrevet av
Publisert: 15 februar 2024
Oppdatert: 15 februar 2024
Fagområder
Prosjekt
Del artikkel:
I et fly hjem fra Oslo og litt småredd, forsøkte jeg å tenke på at flybransjen har et godt system for sikkerhet. En enkelt pilot kan være uoppmerksom og flyet kan likevel lande fint på Trondheim lufthavn i frisk bris fra øst.
Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Innenfor norsk jordbruk og reindrift, er uoppmerksomhet, «skulle bare» og stress pekt som de viktigste årsakene til alvorlige arbeidsulykker og arbeidsrelaterte dødsfall, ikke minst av bønder og reindriftsutøvere selv. Er det slik det trenger å være?
HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. Ifølge Store Norske Leksikon er HMS en betegnelse ‘for det arbeidet som skal gjøres på den enkelte arbeidsplass for å forbedre arbeidsmiljøet samt å redusere skader på det ytre miljø, slik som forurensning’.
Når det gjelder sikkerhet, er det en måte å forstå sikkerhet på en situasjon der ingenting går feil. For å øke sikkerheten under en handling, i en situasjon eller på et sted, skriver den danske forskeren Erik Hollnagel at man forsøker å redusere sannsynligheten for at noe uønsket skal skje.
Hollangel skiller mellom to tilnærminger på sikkerhet. Den første setter mennesket i sentrum. For å redusere sannsynligheten for at noe uønsket skal inntreffe for eksempel på en arbeidsplass, må man se på enkeltpersoners usikre handlinger og avvik fra anbefalinger for hvordan oppgaver kan utføres.
En bussjåfør som faller ned trappa på vei ut bussen, vil fort si at det var hans eller hennes egen skyld. I reindrift kan det å gå igjennom isen skyldes menneskelig feilvurdering om at isen var trygg nok. Tiltak for å øke sikkerheten innenfor et slikt perspektiv, er å redusere variasjon i menneskelig atferd gjennom kampanjer som for eksempel kan motivere til sikker atferd på vei ut bussen eller økt bevisstgjøring ved kryssing av islagt elv.
Den andre er systemtilnærming. Her vil tiltak for å øke sikkerheten rettes mot og identifiseres i systemet rundt et individ. Disse vil bidra til å hindre menneskelige feil, eller redusere konsekvensene av en feil. Grunnlaget i systemtilnærmingen er at mennesker alltid vil gjøre feil. Den britiske forskeren James Reason hevder vi ikke kan endre disse menneskelige betingelsene, men derimot endre betingelsene menneskene arbeider under. Innstallering av brannalarm er et eksempel. Branntilløp kan skyldes menneskelige feil.
Omtrent 240 bønder hvert år opplever en ulykke som gir varige plager.
Brit LogsteinEt brannalarmanlegg kan redusere konsekvensene av menneskelige feil fordi det kan hindre en større brann. Fungerende verneutstyr er et annet. Da aksepterer man at feil kan oppstå, men beskytter individet for skade hvis ulykken oppstår.
Jordbruk og reindrift har et høyt antall ulykker og mange arbeidsrelaterte dødsfall sammenlignet med andre næringer. Vi ved Ruralis har vært involvert i undersøkelser om ulykker i landbruket og i reindrifta. Gjennom analyse av data fra den store spørreundersøkelsen som Stiftelsen Norsk mat gjennomførte i 2022, fant vi at 6,5 prosent av alle bønder har opplevd at de selv eller andre har vært utsatt for en ulykke på gårdsbruket det siste året, og drøye 10 prosent har opplevd tilløp til en ulykke. Til slutt er det 16 prosent som har fått varige mén etter ulykken.
Det betyr at omtrent 240 bønder hvert år opplever en ulykke som gir varige plager, og som innebærer reelt frafall av arbeidskraft og arbeidsevne innad på et gårdsbruk og landbrukets evne til matproduksjon. I en lignende undersøkelse blant 310 norske reindriftsutøvere, gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving (NLR) i 2020, svarte 43 prosent av de som deltok at de har opplevd en eller flere ulykker med personskade i løpet av de siste fem årene.
Dette innebærer sannsynligvis betydelig redusert arbeidsevne på kort eller lang sikt innenfor reindrift. Ifølge offentlig statistikk fra Arbeidstilsynet, var det seks bønder som døde i en arbeidsulykke i 2022. Antallet i reindrift er ukjent. Det som er interessant, er at i undersøkelsene fra jordbruk og reindrift, nevnes de viktigste årsakene å være uoppmerksomhet og at man var i en stresset eller travel situasjon. Blant bønder var det 39 prosent som svarte at uoppmerksomhet var årsaken til ulykken, mens 23 prosent svarte at «de skulle bare», var viktigste årsak til ulykken.
Jeg registrerer at landbruksmyndigheter, Arbeidstilsynet og aktører innenfor reindrift og jordbruk har en felles målsetting om nullvisjon for ulykker. Dyktige samarbeidspartnere innenfor Norsk Landbruksrådgiving HMS pleier ofte å si at ‘norske bønder og reindriftsutøvere er forbausende lik andre mennesker’. Det er en klok holdning.
I likhet med sikkerhetstankegangen i andre bransjer i Norge, må vi akseptere at mennesker alltid vil gjøre feil, også i jordbruk og reindrift. Jeg anbefaler at i arbeidet mot en nullvisjon for ulykker, må man se på hvordan systemet rundt bonde og reindriftutøver kan beskytte og bidra til null ulykker i landbruk, også de dagene, kveldene og nettene utøveren er stressa eller uoppmerksom.
Det er slik man tenker sikkerhet i andre bransjer og med mennesker som er ‘forbausende lik de’ som har valgt å produsere maten vår.
Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 13.02.2024.
Skrevet av
Publisert: 15 februar 2024
Oppdatert: 15 februar 2024