Kronikk: Valg av klimatiltak i en norsk kontekst

Debatten om rødt kjøtt har pågått lenge, men presisjonsnivået blir ikke bedre av den grunn.

Kronikk av seniorforsker Klaus Mittenzwei.

Sist ute er Christian Rekkedal, landbruksdirektør i Vestland, og Nationens egen Hans Bårdsgård. Deres argumentasjon fremstår som upresis og misvisende. Spørsmålet er om vi har råd til å velge bort klimatiltak hvis vi skal nå klimamålene.

Les Rekkdals innlegg: Ei fotballhelg i Liverpool vil tilsvare kring to års forbruk av raudt kjøt

Rekkedal setter utslipp fra rødt kjøtt opp mot utslipp fra internasjonal flytrafikk. Det er riktig at Rekkedal bidrar til reduserte utslipp hvis han la være å fly til Liverpool for å se laget hans spille, riktignok forutsatt at flyselskapet også reduserer sine avganger. Det er derimot ikke sikkert at valget er reelt.

Les Bårdsgårds innlegg: Vi trenger ikke kjøttkutt for å redde klimaet

Hvis Norge skal nå sine klimamål må trolig tilstrekkelig mange både fly mindre og spise mindre rødt kjøtt. Forskning publisert i Science viser at 1,5 og 2 graders målet neppe kan nås uten at også matsystemet endres.

Nylig la Klimautvalget 2050 fram en teknisk analyse som viser hvordan fordelingen av utslipp i et nullutslippssamfunn kan se ut. Der er det ikke plass til forurensende transport og jordbruket må bidra. Det betyr ikke å kutte ut pinnekjøtt til jul, men det er nødvendig at alle følger gjeldende kostråd.

Bårdsgård setter utslippsreduksjon fra økt produktivitet, avl, dyrehelse og bedre fôring og fordøyelse opp mot utslippsreduksjon fra et lavere forbruk av rødt kjøtt. Han argumenterer med en ny rapport fra FAO, men setter den ikke inn i en norsk kontekst. Da blir det misvisende.

FAO har gjort en beregning for hele verden. Storfe i det globale sør har betydelig høyere utslipp enn storfe i Europa. Med det store antallet storfe og det lave kjøttforbruket i sør er det i et globalt perspektiv forståelig at potensialet for utslippsreduksjon gjennom økt produktivitet er større enn potensialet for kostholdsendringer.

Men ikke i en norsk kontekst, fordi norsk storfehold har relativt lave utslipp allerede i dag og vi spiser mer rødt kjøtt. Det er krevende og kostbart å kutte utslipp per enhet enda mer, mens det er mindre krevende og kostbart å ta ned kjøttforbruket noe. Dette er i tråd med at Miljødirektoratet nylig beregnet utslippspotensialet av å følge gjeldende kostråd til 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030, mens Bondelagets klimaplan har anslått klimaeffekten av bedre grovfôrkvalitet, husdyravl, friskere dyr og bruk av tilsetningsstoffer i fôr til 2,1-2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i samme periode.

Når FAOs globale beregning settes inn i en norsk kontekst, blir potensialet for utslippsreduksjon av de to klimatiltakene motsatt. Det blir feil å bruke globale beregninger for å underbygge en argumentasjon om størrelsen av potensialet for utslippsreduksjon av norske klimatiltak. For øvrig gjelder også her at det ikke er sikkert at vi kan velge mellom klimatiltak hvis vi vil nå klimamålene. Det ser ut til å være nødvendig både med tiltak som reduserer utslipp per produsert enhet og tiltak som endrer kostholdet.