Kronikk: Forskning på målrettet og effektiv virkemiddelbruk

Mye av min forskning handler om å analysere effekter av økonomiske virkemidler og andre reguleringer for norsk jordbruk. Til dette benytter jeg ofte modellen Jordmod som for tiden brukes i tre prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, ble nylig benyttet i Riksrevisjonens arbeid om norsk matvareberedskap og som nå sist ble anbefalt av Teknisk beregningsutvalg for klima til langsiktige analyser av kostnads- og utslippseffekter av større endringer i jordbrukspolitikken.

LES OGSÅ: La Mittenzwei fortsette sin forskning

Det Fossen kaller «fordelen av å velge bort norsk grasbasert rødt kjøtt» handler om effektiv klimapolitikk med støtte i økonomene Pigou (1877-1959) og Tinbergen (1903-1994). Tinbergen-regelen tilsier «ett mål – ett virkemiddel» og begrunner målrettet virkemiddelbruk. Pigou viste at tilskudd og avgift er effektive virkemidler for å korrigere markedssvikt.

Ønsker samfunnet mer seterdrift enn det en ren markedstilpasning tilsier, er tilskudd til seterdrift et målrettet og effektivt virkemiddel. Ønsker samfunnet å ta vare på gamle bygninger i kulturlandskapet, kan det innføres et tilskudd for disse. Ønsker samfunnet at jordbruket reduserer sine klimagassutslipp, er en klimaavgift et målrettet og effektivt virkemiddel for å få det til. En avgift er i utgangspunktet like målrettet og effektivt som et tilskudd, det har bare motsatt fortegn. Det ville være uredelig å bare analysere tilskudd – kun fordi avgift har en kostnad for bonden, mens tilskudd øker inntekt.

LES OGSÅ: Det påstås at jeg vil kneble forskere, hvor kommer det fra?

Sveitsisk jordbrukspolitikk etter 2014 er utformet med utgangspunkt i Tinbergen-regelen (Mann og Lanz, 2013, Happy Tinbergen, EuroChoices 12/3). I Norge utredet Søyland m.fl. i 2002 en forenkling og målretting av norsk jordbrukspolitikk på oppdrag av avtalepartene (FOLA). Fortsatt kjennetegnes norsk jordbrukspolitikk av langt flere virkemidler enn mål, og virkemiddelbruken er neppe effektivt i Pigous forstand.

Det er imidlertid ikke alltid slik at den mest målrettede og effektive løsningen kan gjennomføres. En effektiv klimaavgift krever kunnskap om de sanne utslipp på hver enkel gård. Slike data har vi ikke. Jeg har derfor også utredet hvordan jordbruket kan redusere sine utslipp uten klimaavgift. Tilskudd til klimatiltak som inngår i Landbrukets klimaplan (Takk, Hans Bårdsgård, for rettelsen!) er del av en slik virkemiddelpakke.

Fossen mener å vite at jeg er «for lavere produsentpriser og ingen forbedring av tollvern». Her påpeker jeg at det finnes mer målrettede og effektive virkemidler enn disse dersom målet er økt selvforsyning og matproduksjon. For eksempel grunn- og distriktstilskudd. Generelt vil avgifter og tilskudd ha flere effekter enn bare å bidra til å oppnå et landbrukspolitisk mål på målrettet og effektivt vis. Slike forhold må tas med i en samlet vurdering.

Høyere matpriser grunnet økt tollvern og økte priser til bonden, vil ha fordelingseffekter og reduserer husholdningenes kjøpekraft. Økt budsjettstøtte gjør derimot jordbruket mer avhengig av at Stortinget prioriterer jordbruket i statsbudsjettet.

LES OGSÅ: Hva forskes det på i Ruralis?

G.E.P. Box tilskrives ordene ”All models are wrong, but some are useful”. Derfor er gjerne innsikten modellene gir viktigere enn de numeriske resultatene -som uansett ikke skal brukes med to streker under. Mange nok, men ikke alle, synes å forstå dette og ser nytten av min forskning.