Ny rapport: Gode avløsere og landbruksvikarer som trives er også godt for jordbruket
Det oppleves som krevende å rekruttere gode avløsere og landbruksvikarer til
jordbruket. Bedre lønn, mindre ubekvem arbeidstid og økt status vil være gode tiltak.
Skrevet for Ruralis av Bjørg Bruset, kommunikasjonssjef (NINA).
Studien viser at de aller fleste avløserne trives i jobben, men vanskeligheter med å rekruttere nye gir grunn til bekymring. De største utfordringene med å rekruttere avløsere og landbruksvikarer er for lav lønn, at det er krevende å jobbe som avløser, ubekvem arbeidstid og delt arbeidsdag. Språk oppleves også som en utfordring, mange gårdbrukere vil helst kommunisere på norsk. De unge går ofte til andre yrker med mer status og bedre lønn. Dette er innspillene som presenteres i utredningen om hvordan tilgangen på kompetente avløsere og landbruksvikarer til jordbruket kan styrkes.
Egil Petter Stræte Foto: Odd Roger K. Langørgen
– Uten endringer i noen av faktorene over vil det fortsatt være krevende å rekruttere avløsere. Rundt halvparten av avløserne som deltok i spørreundersøkelsen anser det som sannsynlig at de fortsatt vil jobbe som avløser om fem år. Samtidig oppgir en relativt stor andel at de anser det som lite sannsynlig at de vil jobbe som avløser om fem år, sier Egil Petter Stræte, seniorforsker i Ruralis og som har ledet arbeidet.
Tiltakene som kan sikre jordbruket viktig arbeidskraft
Hovedmålet med utredningen er å få fram kunnskap og forslag om hvordan tilgangen på kompetente avløsere og landbruksvikarer til jordbruket kan styrkes. Dette omfatter å undersøke gårdbrukernes behov for tilgang på kompetente avløsere og landbruksvikarer, hva som påvirker rekruttering av avløsere og landbruksvikarer, avløserlagenes rolle, samt å foreslå tiltak for å styrke rekruttering av, og tilgang på, avløsere og landbruksvikarer.
– Disse ni tiltakene mener vi kan forbedre arbeidssituasjonen for avløsere, gjøre yrket mer attraktivt og styrke rekrutteringen til yrket, sier Stræte.
Betydningen av de enkelte forslagene er ikke vurdert, oversikten under er derfor i uprioritert rekkefølge.
- – bedre lønn til avløsere og landbruksvikarer,
- – bedre arbeidsvilkår,
- – styrke tilskudd til avløserordningene,
- – endre utbetalingsordningen av avløsertilskuddet til ferie og fritid,
- – styrke beredskapsevnen til avløserlag,
- – endringer i landbruksvikarordningen,
- – mer vekt på markedsføring og omdømme og
- – ta godt imot ungdommenes første møte med arbeidslivet,
- – styrke gårdbrukeren som arbeidsleder,
- – mer offensiv rekruttering av nye grupper, og
- – styrke avløsernes kompetanse gjennom kurs og videreutdanning.
Konklusjonene og forslag til tiltak bygger på undersøkelser som er gjort i denne studien:
Intervjuer av nøkkelinformanter, statistisk beskrivelse, spørreundersøkelse blant gårdbrukere, spørreundersøkelse blant avløsere og landbruksvikarer ansatt i avløserlag, intervju av daglig ledere av avløserlag og fokusgrupper med elever ved naturbruksskoler.
Les hele rapporten “Rekruttering av avløsere til jordbruket”.
Avløsere er avgjørende for landbruket og gårdbrukerne
Studien viser at de aller fleste avløserne trives i jobben. Samtidig opplever en forholdsvis stor andel av gårdbrukerne utfordringer med å skaffe avløsere når de har behov. Dette gir grunn til bekymring med tanke på rekruttering av avløsere og landbruksvikarer til norsk jordbruk. Vel 40 prosent av gårdbrukere sier de er delvis eller helt uenig i påstanden om at det er enkelt å skaffe avløser ved sykdom eller ved ferie og fritid. Dette forstås som et tegn på et udekket behov for avløsere. Undersøkelsen viser at det tilsynelatende er noe enklere å skaffe avløsere i Rogaland, Viken og Vestland sammenlignet med Møre og Romsdal, Nordland, Innlandet, Vestfold og Troms og Finnmark, Agder og Trøndelag. Disse forskjellene fremstår imidlertid som relativt små.
– Tilgang på kompetente avløsere og landbruksvikarer er avgjørende for å sikre gårdbrukere en velferd på linje med det norske arbeidslivet ellers. Dette prinsippet er godt forankret i de landbrukspolitiske målsettingene. Husdyrproduksjonen i jordbruket må skjøttes året rundt for å sikre god dyrevelferd og helse, og for planteproduksjonen deler av året. Det betyr at hvis en gårdbruker skal ha ferie, har sykdom i nær familie eller er syk selv, eller har permisjon grunnet fødsel og svangerskap, må noen andre overta de daglige oppgavene på gården, forklarer Egil Petter Stræte.
Illustrasjonsfoto: Odd Roger K. Langørgen
Det er tre velferdsordninger som skal støtte opp om dette. Det er tilskudd til avløsning (refusjonsordning som betales ut til gårdbrukere for at de skal få ferie og fritid), tilskudd til avløsning ved sykdom, fødsel mv (ved sykemelding eller annen dokumentasjon) og landbruksvikarordning (organiseres av avløserlag). Denne studien tar utgangspunkt i disse tre ordningene.
90 prosent av muligheten til tilskudd til avløser ved ferie og fritid blir brukt
Faktisk bruk av tilskudd til avløser ved ferie og fritid ligger nokså stabilt over tid på ca. 90 prosent av alle bruk som er tilskuddsberettiget, og av maksimalt utbetalingsbeløp. Gjennomsnittlig utbetalingsbeløp var ca. 60 000 kr pr. bruk i 2022. Det er særlig mindre bruk som ikke søker. Det er små regionale forskjeller, men det er forskjeller mellom driftsformer. Bruk med ensidig storfehold eller sauehold og bruk som har lite husdyrhold av total aktivitet, utnytter tilskudd til avløser ved ferie og fritid i klart mindre grad. Dette bygger på statistikk over utbetalt avløsertilskudd og egne beregninger av maksimalt tilskuddsbeløp.
Illustrasjonsfoto: Odd Roger K. Langørgen
Rapporten «Rekruttering av avløsere til jordbruket» presenterer resultater fra en utredning om rekruttering av avløsere og landbruksvikarer. Utredningen baserer seg på en studie sammensatt av flere ulike undersøkelser som er gjennomført til dels parallelt høsten 2023. Forfatterne takker alle som stilte opp på intervjuer og besvarte spørreundersøkelser: Avløsere, gårdbrukere, elever ved naturbruksskoler, representanter fra avløserlag og andre informanter knyttet til sektoren. Arbeidet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Egil Petter Stræte har vært prosjektleder for utredningen.