Kronikk: Hvor problematisk er leiejord?
Skrevet av
Publisert: 24 juni 2024
Oppdatert: 24 juni 2024
Fagområder
Del artikkel:
I Nationen foreslår vår gode kollega Reidar Almås, nå emeritus ved Ruralis, en jordreform i norsk jordbruk. En slik reform krever en politisk behandling, men utspillet maner til refleksjon.
DEBATTINNLEGG – Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Kronikken ble publisert i Nationen den 22.06.2024.
Utgangspunktet er en antakelse om at jordleie har for stort omfang og at det skaper for mye problemer. La oss se litt på det.
De siste tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at 66 prosent av jordbruksbedriftene leier jord og at 48 prosent av jorda blir leid. Kostnaden til jordleie er for 2024 budsjettert til i underkant av en mrd. kr eller to prosent av det aktive jordbrukets samlede kostnader.
Leiejord er ikke et særnorsk fenomen. I Europa ligger Norge under gjennomsnittet for EU. Irland hadde i 2018 under 20 prosent jordleie, mens på topp var Slovakia, Bulgaria og Frankrike med mellom 80 og 90 prosent. Gjennomsnittet for EU var godt over 60 prosent. Imidlertid øker omfanget av jordleie i Norge slik vi antar for resten av Europa.
Når det gjelder spørsmålet om hva som er problemet med leiejord nevner Reidar politisk uro, økonomisk ulikhet og manglende produksjon og produktivitet. Vi vil her reflektere litt over det siste poenget med utgangspunkt i forskningsprosjektet Landfrag, ledet av Magnar Forbord og ble avsluttet i 2021.
Ut fra intervjuer med bønder og rådgivere var en konklusjon at det ikke var entydig om og hva som var problemet med leiejord. De enkelte leieforholdene og lokalt leiemarked avgjorde den vurderingen. Et eksempel kan være da en grønnsakprodusent kritiserte intervjueren for å være for opptatt av problemene med leiejord, og sa « … men for oss grønnsakprodusenter, så vil jeg heller prøve å vri det i litt positiv retning, for vi er jo helt avhengig av litt leiejord i rullering av vår produksjon.»
La oss se på tre forhold som er problematiske når det gjelder manglende produksjon og produktivitet. For det første kan vi høre at bonden ikke tar like bra vare på leiejorda som den jorda hen eier selv. Ja, det kan ofte være tilfellet. Noe av dette kan bøtes på med bedre kommunikasjon mellom leietaker og jordeier, samt bedre leieavtaler. Her har flere lokale rådgivere og kommunale myndigheter tatt tak for å bedre på situasjonen. Det handler om avklaring av forventninger og ansvar, sikre forutsigbarhet for begge parter samt fordeling av kostnader knyttet til vedlikehold, for eksempel av grøfter.
Det vil være et regnestykke for både bonde og jordeier om det lønner seg å leie eller å selge/kjøpe.
For det andre gir leiejord økte kostnader i forbindelse med mer transport og mange små teiger, såkalt «dekk og diesel-jordbruk». Ja, det er riktig. I Landfrag ble dette analysert, og det var kroner og CO2-utslipp å spare på gunstigere arrondering av leiearealene. Men en eierreform vil ikke i seg selv endre på dette, med mindre en eksproprierer og omfordeler jord i et større område for å korte ned kjøreavstandene og om mulig bedre arronderingen for driverne av jordarealene.
For det tredje går for mye inntekter til jordeier og ikke til bonden. Det kan være et godt poeng, selv om betydningen av dette varierer temmelig mye. I pressområder er leieprisene ofte høge og bonden risikerer å kjøre langt for å få tilgang til billigere leiejord. I studien så vi at i ett pressområde vurderte melkeprodusenter det for dyrt å kjøpe areal og mest økonomisk å leie i tillegg til det arealet de eide. I andre områder kan det være gratis å leie jord, endog må eiere i en del tilfeller betale for at areal skal bli drevet.
Poenget er uansett at en jordreform med markedsbaserte eiendomspriser ikke automatisk vil redusere kostnadene. Flere av de vi intervjuet, pekte på at eiendomsprisen er for låg sammenlignet med leieprisen. Dette kan skyldes en prisregulering. Det ga ikke jordeieren insentiv til å selge framfor å leie ut. Det vil være et regnestykke for både bonde og jordeier om det lønner seg å leie eller å selge/kjøpe. Offentlige reguleringer, eller fjerning av slike, vil selvsagt påvirke regnestykket, men det er ikke åpenbart i hvilken retning.
Det må her nevnes at «oppmykning» av delingsforbudet i jordloven har vært på politisk agenda med ulik styrke fra vekslende regjeringer de siste 20 årene. Tanken er at landbrukseiendommer som ikke lenger kan bidra til tilstrekkelig inntekt til eier blir delt slik at det dyrkede arealet kjøpes av en aktiv bonde, mens bygninger, tun og noe areal rundt blir beholdt av nåværende eier. Dette bidrar også til å opprettholde bosetting i området, men krever selvsagt frivillighet fra eier.
Ellers vet vi at jord og eie er sterkt knyttet til følelser og identitet. Vår kollega Frode Flemsæter har pekt på dette ved en rekke anledninger. Dette påvirker også markedet for både jordleie og ikke minst salg av jord ved at jordeiere kvier seg for å selge. Dette er imidlertid i endring, men tid og forståelse er viktige hensyn å ta for å håndtere tilknytningsfaktoren.
En analyse av de ulike sidene ved dagens eiendomsstruktur, leiemarkedet og utviklingen ville være svært nyttig uansett om en ønsker en jordreform eller foreslår justeringer i dagens regelverk.
PS: For ordens skyld nevnes at Stræte har eid et gårdsbruk og solgte det samlet til en ny eier i 2021. De siste årene var jorda utleid. Forbord eier et gårdsbruk og leier ut jorda.
Skrevet av
Publisert: 24 juni 2024
Oppdatert: 24 juni 2024