KARBONMAT høstet fersk kunnskap om bærekraftige forretningsmodeller i San Sebastian

I sommer presenterte Natalia Mæhle KARBONMAT-prosjektet på International Conference on New Business Models i San Sebastian. Deltakelsen ga prosjektet verdifull innsikt som vil bidra til utviklingen av bærekraftige forretningsmodeller, målet for KARBONMAT.

Sammen med prosjektleder Pia Otte har Mæhle kartlagt eksisterende bærekraftige forretningsmodeller som inkluderer karbonlagring. Dette er bønder som utforsker ulike jordarbeidingsmetoder for å forbedre jordkvaliteten på sine gårder, og som samtidig blir kompensert for innsatsen de gjør.  

Mikrober – usynlige hjelpere i matjorda vår

Mikroorganismer, som inkluderer bakterier, sopp og virus, spiller en nøkkelrolle ved å forbedre forholdene for planterøttene, binde karbon og øke jordens evne til å holde på vann og næringsstoffer. Siden et rikt mikrobielt liv i jorda er avgjørende for å få til gode avlinger, er mikrobiologi et sentralt fokusområde for bonden. En metode for å øke det mikrobielle livet, er deriblant å gi jorda et pauseår, noe som kan forbedre jordhelsa over tid. Denne prosessen kan imidlertid strekke seg over flere vekstsesonger før ønsket avling oppnås. Derfor er det viktig at bonden kompenseres økonomisk for at risikoen ved å gjøre slike tiltak ikke blir for stor.  

– Tanken er at vi skal kartlegge det som allerede finnes av bærekraftige forretningsmodeller, og velge ut eksempler som er relevante for KARBONMAT. Videre er planen å intervjue bedrifter og gårdbrukere som kan fortelle hvordan de samarbeider om å redusere risikoen for å utføre tiltak som forbedrer jordhelsa. Basert på datamaterialet vil vi utarbeide en oversikt som kan danne grunnlaget for å utvikle egne forretningsmodeller i KARBONMAT,  sier Mæhle.   

Norske bedrifter som eksempler

Trefadder, DownToEarth og CHOOSE er norske virksomheter som har integrert bærekraft i sine forretningsmodeller. I sitt innlegg under konferansen illustrerte Mæhle hvordan disse virksomhetene er organisert for å kunne innlemme bærekraft på en gjennomtenkt måte gjennom hele verdikjeden. 

– En fellesnevner for disse bedriftene er at klimaarbeidet fremstår som praktisk og jordnært for forbrukeren. Blant annet ved at forbrukeren forstår hvordan samarbeidet med lokale bønder og bedrifter fungerer, forteller Mæhle.  

KARBONMAT-prosjektet speiler denne tilnærmingen ved å engasjere alle deltakerne. Dette gir flere mulighet til å innvirke i prosjektet fra et tidlig stadium, og dermed bidra til utviklingen av forretningsmodeller som er brukervennlige for den norske bonden. Det inkluderer banker og forsikringsselskaper, som kan bidra med løsninger som senker risikoen ved store investeringer.     

Endret taktskifte øker behovet for nye løsninger

Konferansen hadde en nær forbindelse til det endrede taktskiftet i samfunnet. Mæhle framhever blant annet at klimaendringene, sammen med befolkningsmessige og sosiale utfordringer, skaper nye behov.  

– Alle disse globale trendene fører til at vi ikke kan bruke de etablerte tradisjonelle forretningsmodellene, så det er behov for å utvikle nye og helst bærekraftige forretningsmodeller.  

 – Temaer som det grønne skiftet og sirkulær økonomi blir stadig mer relevant og vil sannsynligvis vokse i betydning i fremtiden. Derfor tror jeg nettopp denne konferansen vil bli enda viktigere, understreker Mæhle.

Det å bli godt kjent med bedrifter som benytter bærekraftige forretningsmodeller gir mulighet til å navigere riktig og unngå eventuelle fallgruver. Samtidig vil det være viktig å utvikle modellene slik at de tilpasses den norske konteksten.  

Størstedelen av datainnsamlingen i Mæhles arbeidspakke vil foregå de kommende månedene. 

– Vi skal gjennomføre datainnsamling i Nederland, Tyskland og Østerrike, i tillegg til å undersøke noen skandinaviske caser nærmere. Selv om det finnes eksempler i Norge, har utviklingen av bærekraftige forretningsmodeller kommet lenger i Europa. 

Prosjektgruppen i KARBONMAT inkluderer bønder, lokale bedrifter, Norsk Mat, Norges Vel, og forskere fra Ruralis, Grønt Fagsenter Buskerud, Høgskulen på Vestlandet, Tilburg University, og The University of Western Australia. Prosjektet varer fram til 2026.