Melkeroboten gir ikke bedre likestilling i husarbeidet

En stadig større andel av melkeproduksjonen på norske gårder foregår med melkerobot. Med den økte fleksibiliteten melkeroboten gir, kunne en tenke seg at mannlige gårdbrukere tok større del i arbeidsoppgaver knyttet til hus og hjem enn det som tradisjonelt har vært vanlig i gårdsfamilier. Økt bruk av melkerobot ser imidlertid ikke ut til å føre til mer likestilling i husarbeidet på melkebrukene. Dette kommer fram i en rapport som ble utgitt av Ruralis i år.

Kvinnelige partnere av gårdbruker og kvinnelige gårdbrukere har tradisjonelt hatt en større andel av oppgaver knyttet til hjem og familie enn mannlige bønder eller mannlige partnere til bønder. Melkeroboten ser ikke ut til å endre på dette.

– Mannlige melkerobotbønder deler like mye (les: lite) på arbeidsoppgaver som har med hus og hjem å gjøre som andre melkeprodusenter, om ikke mindre, sier Renate Marie Butli Hårstad. Hun er forsker ved Ruralis og har skrevet rapporten, som bygger på en spørreundersøkelse blant norske melkebønder både med og uten melkerobot.

Ofte er de mannlige gårdbrukernes mindre deltakelse i husarbeidet forklart ut i fra utearbeid på både dag og kveld. Dette trenger ikke være så annerledes for gårdbrukerne med melkerobot, siden de ofte øker produksjonsvolumet, noe som generer mer arbeid på andre områder av gårdsdriften. Men når det gjelder flertallet av kvinnelige gårdbrukere, står de for mesteparten av husarbeidet uansett, robot eller ikke. Dette forsterker antakelsen om at dette heller har med tradisjonelt syn på kjønn å gjøre, enn med selve bondeyrket. Det er altså belegg i denne undersøkelsen for si at roboten ikke har ført til mer likestilling, og at det noe mer tradisjonelle kjønnsrollemønsteret i norske gårdsfamilier ser ut til å holde stand, inntil videre.

Selv om tallene fra undersøkelsen tyder på at melkeroboten ikke bidrar særlig til mer likestilte forhold på oppgaver knyttet til hus og hjem, vet vi fra andre studier og åpne kommentarer i denne undersøkelsen, at det er kvinnelige melkerobotbønder som mener de ikke kunne kombinert barn og gårdsdrift om det ikke var for melkeroboten. Ut fra undersøkelsen kan det se ut til at kvinnelige melkerobotbønder bruker den økte fleksibiliteten til oppgaver knyttet til hjem og familie, mens mannlige melkerobotbønder i større grad bruker denne fleksibiliteten til andre oppgaver knyttet til gården. Økt fleksibilitet gir både kvinner og menn økt livskvalitet, men fleksibiliteten brukes forskjellig.

Det er ikke bare oppgaver knyttet til familien som kan bli påvirket av melkeroboten, tidligere studier peker også på at teknologi ofte bidrar til mer maskulinisering av bondeyrket, altså at det er mindre innpass for kvinner i yrket jo mer teknologi det er. Det er imidlertid ingen tydelig støtte for dette i denne undersøkelsen, slik at i dette tilfellet er melkeroboten nøytral til likestilling i fjøsarbeidet.