Bygninger – et forsømt forskningsfelt i landbruket

I studietida mi på Norges Landbrukshøgskole tilbake på 1980-tallet var det ennå forsknings- og utviklingsarbeid på teknologi i landbruket. Ett av temaene var bygninger.

Etter at det nyliberale prosjektet vant innpass på de fleste samfunnsområder fra slutten av 1980-årene og utover, gikk forskning og utvikling på landbruksteknologi over til å bli et domene for private og i mange tilfeller utenlandske selskaper. Dette har også påvirket bygningssektoren hvor mange driftsbygninger de siste 20-30 årene har blitt levert som standardiserte bygg, ofte i betong og stål, både i bygning og innredninger.

Det er i og for seg ikke noe galt i slike bygg. Likevel er det noen bekymringer og uvisse i landbrukssektoren med hensyn til hvilke bygningsløsninger som vil være bra for framtida, hvor det er flere krav som må oppfylles.

Ett sentralt krav gjelder innemiljøet for dyr og mennesker. Her er det f.eks. en pågående diskusjon om mer samvær mellom ku og kalv i tiden etter kalving. Slikt samvær vil i de fleste tilfeller kreve ombygging av eksisterende bygninger eller alternativt, ny bygning med nytt design. Her trengs det utviklingsarbeid. Et annet aspekt er klimaendringene. Riktignok regnes ikke bygninger til klimaregnskapet for landbrukssektoren. Like fullt vil det være krav til klimariktige bygninger også i landbruket i framtida, og det vil styrke landbrukets omdømme hvis en oppnår dette.

Et tredje tema som i en del tilfeller skaper dilemma, er at bygninger må plasseres et sted og krever areal. Særlig er store bygninger som legger beslag på dyrka mark problematisk gitt mål om redusert nedbygging av matjord. Materialbruk og design kan i tillegg påvirke kulturlandskapet på måter ikke alle er like begeistret for. Det er mulig å få til bygningsløsninger som kan tilfredsstille og balansere alle disse tre hensynene. Det krever to ting: Utviklingsarbeid der disse hensynene tas i betraktning og en vurdering av økonomiske sider.

Når det gjelder bygningsdesign har det foregått mye utvikling de siste 10-15 årene med basis i tre som bygningsmateriale. Tre er interessant av flere grunner. For det første har forskning flere steder i verden vist at tre har gunstige klimavirkninger sammenlignet med andre materialer tilgjengelige på dagens marked. Tre er et fornybart materiale og det lagrer karbon. Virkningen blir forsterket dess lengre levetid bygningen har.

Med de raske endringene i landbruket som en kan regne med ikke blir mindre i framtida, er det viktig at bygningene kan endres til nye formål, hvis de skal ha en lang levetid. Mange bønder har vært veldig kreative i å gjøre om bygninger som tidligere ble benyttet til husdyr. Typiske eksempler er selskapslokaler, barnehager, minilager og alternative landbruksproduksjoner.

Likefullt trengs det å utforske muligheter for fleksibilitet og fremtidig endret bruk som ligger i nye bygningsdesign og konsepter for produksjon og oppsetting av bygg, f.eks. via massivtre og moduler. På dette området ligger den norske skog- og trebransjen inkludert arkitekter og planleggere i verdenstoppen. Noe av denne kompetansen og løsningene har også blitt adoptert i landbruket. Men siden bygninger i landbruket, og kanskje særlig husdyrbygninger skal befinne seg i røffe miljøer, både innvendig og utvendig, og plasseres i et ofte tradisjonelt landskap, trengs det utforskning både av bygningskonsepter og prinsipper for hvordan disse skal utformes. Slik kan en bedre møte kravene til miljø for dyr og mennesker, klima og arealtilpasning.

Med hensyn til økonomi må denne faktoren vurderes vidt. Hvor «økonomisk» en bygning er avhenger ikke bare av investeringskostnaden som bonden mest sannsynlig bare betaler en gang i løpet av karrieren. Økonomien vil også avhenge av hvor lenge bygningen kan brukes. Hvis den kan anvendes lenge, kan en forsvare en høyere investeringskostnad enn om bygningen ikke har så lang levetid. Og levetiden kan påvirkes gjennom valg av design. Et fleksibelt design kan være dyrere i investering, men dette kan oppveies av en lengre levetid og eventuelt andre fordeler gjennom levetiden, slik som lavere kostnader på grunn av bedre dyrehelse.

En utfordring kan være at en vet for lite om levetid og ikke kan reise tilstrekkelig kapital til en noe dyrere løsning. I det hele tatt er det viktig å være klar over at økonomi ikke bare bestemmes av kostnader, men av det godet investeringen skal gi. Bygningen skal oppfylle et ønsket formål, inkludert bonden og bondefamiliens egne forventninger, lokalmiljø og krav fra myndigheter. Det er altså mye om framtidas landbruksbygg vi trenger svar på for å møte utfordringene som landbruket står ovenfor. Da jeg studerte på 1980-tallet forska en på slikt i norsk landbruk, nå er det på tide med en ny satsing på dette feltet.

Denne saken stod på trykk i Nationen og på nationen.no den 17.2.2021.