Bedre dyrevelferd gjennom effektiv varsling av dyrepåkjørsler

Hvert år blir titusenvis av dyr påkjørt i trafikken i Norge, noe som fører til store utfordringer for både politi og viltforvaltning. Et nasjonalt, digitalt varslingssystem kan redusere dyrelidelser, øke trafikksikkerheten og spare tid og ressurser for alle involverte aktører.

Denne undersøkelsen viser at dagens håndtering er tidkrevende og frustrerende for både politi og viltforvaltning. Et nasjonalt system med bedre koordinater, kartløsninger og oppdaterte vaktlister har stort potensiale til å redusere dyrelidelser, øke trafikksikkerheten samt spare tid og ressurser. Prosjektet Dyrepåkjørsler, finansiert av Regionale Forskningsfond og ledet av KVsystem, har undersøkt forutsetningene for et komplett og innovativt varslingssystem.

For å finne gode fremtidige løsninger har det vært viktig å ta del av erfaringer med dagens system. Datamaterialet har blitt samlet inn fra ulike aktører, og ulike metoder har blitt benyttet. Det har blitt gjennomført intervjuer med ansatte i Politidirektoratet og Operasjonssentralen i Innlandet. Ved denne operasjonssentralen har det under en 4-månedersperiode også blitt gjennomført en casestudie av tidsbruk på dyrepåkjørsler. For å få en dybdeforståelse av utfordringene viltforvaltning, fallviltmannskap og ettersøksjegere møter i sin arbeidshverdag, har det blitt gjennomført to spørreundersøkelser rettet mot kommunale viltforvaltninger og fallviltmannskap, samt intervjuer med erfarne ettersøksjegere. Oppsummert viser resultatene at politiet ikke er tilfreds med dagens system. De setter spørsmålstegn ved at politiet har blitt pålagt denne oppgaven innimellom den store mengden nødsamtaler som de må håndtere. Det er mye frustrasjon over at mye tid går med til å ringe rundt på grunn av ikke-oppdaterte vaktlister, og de mange henvendelsene om dyrepåkjørslene skaper mye stress for de ansatte. Politiets rolle i slike saker er ofte preget av ren administrasjon, og de rykker uansett ikke ut dersom det ikke er en alvorlig trafikksituasjon eller personskader involvert.

I kommunenes viltforvaltninger og blant fallviltmannskap er det mye frustrasjon over at det ofte ikke er en eksakt koordinat de kan bruke som utgangspunkt for ettersøk. Mangel på eksakte koordinater fører til mye unødig tid med å lete etter utgangspunkt for skadestedet, og jegerne må ofte kjøre eller vandre langs veier med hund og utstyr i lang tid. De opplever at bilistene ofte ikke tar hensyn og at slike søk langs veien kan være trafikkfarlige.

Tidlig i første fase av prosjektet ble det etablert en referansegruppe der ideene og tematikken ble diskutert og analysert. I dag består denne referansegruppen av Statens Vegvesen, NAF, Miljødirektoratet, Skåppå, Skogkurs, Bane NOR, Norsk Luftambulanse, Norsk Sau og Geit, Innlandet Fylkeskommune, Operasjonssentralen i Innlandet, Dyrebeskyttelsen Norge og Ruralis. Arbeidsgruppen har vurdert ulike organisasjonsformer og ser en stor fordel i et nasjonalt standardisert og profesjonalisert system.

For at en varslingsprosedyre skal fungere optimalt kreves et godt mottakerapparat, eventuelt en vaktsentral med kunnskap om dyrepåkjørsler og tilgang til nødvendig informasjon. Videre bør en slik vaktsentral som mottaker av varsel ha totaloversikt og tilgang til tilgjengelige ressurser lokalt, blant annet kart og oppdaterte vaktlister for ettersøksjegere, beitelag og veterinærvakter. En stor fordel vil være å ha tilgang til produsentregisteret over produksjonsdyr slik at man lett kan komme i kontakt med dyreeiere. En stor fordel vil også være å etablere en systematisk fremgangsmåte for prosedyrer og administrasjon.

I arbeidet med å utvikle et helhetlig varslingssystem har KVSystem (i samarbeid med Abaris) undersøkt forutsetningene for en digital -løsning som integrerer flere aktører i en varslings- og håndteringsprosedyre. Parallelt med dette har Norsk Luftambulanse skissert hvordan varsling av dyrepåkjørsler kan skje via deres 113-app som har over 2 millioner brukere og der de tekniske forutsetningene allerede er på plass. I tillegg til en eksakt koordinat er også nødvendig med tilgang til et antall relevante kartløsninger som også gir oversikt over den geografiske fordelingen av ansvar. Videre vil det gi tilgang til både bilde og filmopptak av eventuelle skader på dyr og mennesker. For å sikre effektiv informasjonsdeling og samhandling vil det være nødvendig at den digitale løsningen kan integreres med eksisterende systemer og operasjonssentralene. For at alle aktører skal ha tilgang til relevant informasjon samtidig legges det opp til et felles grensesnitt for varsling, kommunikasjon og informasjonsutveksling. Arbeidsgruppen har også gjort en mindre risikoanalyse og undersøkt om dagens lovverk utgjør hindringer for å etablere en felles vaktsentral. Vi kan ikke finne noen hindringer i lovverket.

Se lenker til medieoppslag:

Eksperter ønsker raskere varsling for å redusere dyrelidelser – Aftenposten

Rekordmange dyr dør på veiene – Aftenposten