Kull, bønder og bedre klima

Biokull er relativt ukjent i klimasammenheng, men gjennom prosjektperioden til CAPTURE+ ser man at stadig flere har kløe i fingrene etter å teste biokull i landbruket.  

Om lag 50 tilhørere fra forskning, politikk, landbruk og industri hadde funnet veien til Forskningsrådets lokaler på Lysaker, under avslutningsseminaret av CAPTURE+. Forskningsprosjektet har undersøkt hva som kreves for å utvikle og implementere biokull som klimatiltak i Norge. Biokull er en karbonnegativ teknologi som kan motvirke klimaendringer ved å ta karbon ut av kretsløpet, samtidig som det kan brukes til å forbedre jordkvaliteten og øke avlingene i landbruket.

– Temaet har vært veldig spennende å jobbe med, og jeg tror biokull har blitt mye mer kjent gjennom CAPTURE+. Jeg ser starten på biokulleventyr, innleda Pia Otte fra Ruralis.

Capture+ er et resultat av Forskningsrådets Idélab fra 2014, som har tverrfaglig samarbeid og utvikling av grensepregende og nytenkende ideer som mål. SINTEF Teknologi og samfunn leder prosjektet, og har fått med seg Ruralis, NIBIO, NMBU og DNV-GL på arbeidet.

– Suksessoppskrift

Det tverrfaglige samarbeidet har studert både tekniske utfordringer, og hva som skal til sosialt og politisk for å fremme biokull i landbruket. I tillegg har prosjektet knytta til seg Skjærgaarden Gartneri, som er pionerer på biokull med det første gårdskala pilotanlegget for biokullproduksjon i Norge.

Biokullanlegget til Skjergaarden gartneri.

– Som grønnsaksprodusent trenger vi et visst karbonnivå i jorda. En gjenganger er mangel på organisk materiale. Blanding av hestemøkk, planteavfall og biokull til kompost har vært en suksessoppskrift for oss, der vi har mangedobla produksjonen. Vårt mål er en sirkulær økonomi, der minst mulig kastes. Noen tekniske utfordringer er det, men vi har god tro på biokull, forteller Bjørge Madsen, som er en av driverne ved Skjærgaarden Gartneri.

Forskere fra NIBIO har jobba tett med gartneriet.

– Tilsettes dette i jorda får man mer porøs jord, som gir flere fordeler på jordkvalitet gjennom alt fra drenering til økt vekst. Biokull lages ved at biologisk avfall varmes opp til minst 370 grader med lav tilgang på oksygen, og blir til kull. Dette kullet er ikke nedbrytbart i jord og har lang levetid, som betyr at det er en effektiv form for karbonlagring, forteller Erik Joner, som er forsker ved NIBIO.

Lite kjent

Et av hovedproblemene man ser i landbruket, er at biokull er lite kjent og at bøndene ikke ønsker å ta unødig stor risiko.

– Over 80 prosent av bøndene vi spurte i 2014 svarte at de ikke hadde noe eller hadde lite kjennskap om biokull. Det virker som om kunnskapene om dette har økt i prosjektperioden, som er en forutsetning for å få flere satsinger på biokull. Undersøkelsen vår viser at økt kunnskap om biokull er nødvendig for at de skal ønske å teste biokull. Bønder i nærområdet med gode erfaringer med biokull er en effektiv måte å få andre bønder interesserte. Vi ser dette fra Skjærgaarden Gartneri, forteller ruralisforsker Pia Otte.

Joner tror bønder ikke blir tunge å be, dersom rammevilkårene er gode.

Så godt som alt av biomasse kan fôres inn i forbrenningsovnen, som gjør det om til biokull ved å forbrenning på høy temperatur og med lite oksygen.

– Biokull er ikke teknologi skremmer folk, de er vant til flisfyring. Når det kommer til smittestoffer, som fra prosessavfall fra landbruket, destrueres bakterier ved varmebehandling.

– Det er også viktig å sørge for at karbonlagring ikke utgjør en risiko for jord, skog og luftkvalitet. Foreløpig ser det lovende ut, skyter nibioforsker Adam O’Toole inn.

Lite klimafokus

– Bedring av jordkvaliteten ble oppgitt som den viktigste motivasjonsfaktoren for norske bønder. Under åtte prosent av de spurte så på klimagevinster som viktigste faktor, og rundt 30 prosent sa de ville være interesserte i biokull dersom de fikk kompensasjon for å bruke det. Vi ser også en del usikkerhet knyttet til politikk, virkemidler og kostnader. Bønder har en krevende arbeidsdag slik at tiltak må være lønnsomme, samtidig tar bønder i liten grad høy risiko, sier Otte, og viser til at bønder er usikre på hvordan politikken vil endre rammene deres.

SINTEF har sett på hva som kreves for å få politikerne med på laget.

– Karbonfangst er viktig for å oppnå forpliktelsene fra Paris-avtalen. Biokull er et godt alternativ på karbonfangst, men politisk krever man sertifiseringer og kreditering i utslippsregnskapet for å få gjennomslag. Dette er i dag umoden teknologi, der vi trenger flere forsøk og verifisering av karbonlagringsevnen. Pilotprosjekt, som Skjærgaarden, er derfor utrolig viktige, forteller SINTEF-forsker Markus Steen.

Kristin Orlund fra Landbruks- og matdepartementet slutta seg til budskapet fra Steen.

– Hvis man skal bruke penger på et tiltak må vi vite om kostnadene og gevinstene, hvis ikke er ikke Finansdepartementet med.

Høna eller egget 

Jostein Brobakk leda paneldebatten på slutten av seminaret.

Under paneldebatten lot tilhørerne sitt engasjementet høres. Det ble etterlyst fra flere hold at man trengte offensiv politikk som gir rom for å satse, og at teknologien var klar til å testes på i større utbredelse. Fra politisk hold så man behov for mer satsing på større skala.