Bønders evne til å tenke i generasjonsperspektiv fremfor kortsiktig vinning, gjør dem til potensielle pionerer i klimakampen.

Bønders evne til å tenke i generasjonsperspektiv fremfor kortsiktig vinning, gjør de til potensielle pionere i klimakampen. For en bonde er det viktig å finne nye teknikker, prosesser og teknologier som sikrer og øker deres produksjonsnivå for framtidige generasjoner. I tillegg er bøndene opptatt av prosesser og teknologi basert på kretsløpstanken der tradisjonelt avfall er potensielle ressurser. Dette kan gjøre dem pionere i et lavutslippssamfunn, men da er de avhengig av at politikerne kommer på banen.

For å nå klimamålene er det viktig å gjøre klimavennlige tiltak attraktive gjennom nye virkemidler, som fokuserer på synergier mellom sektorer som har vært adskilt. Eksempler på synergieffekter kan være å produsere biokull fra planteavfall, som løser problemer med avfall, kan samtidig forbedre jordkvaliteten og er en effektiv form for karbonlagring. Det er her våre politikere må gripe inn og etablere nye innovative støtteordninger for landbruket. Bøndene er den perfekte målgruppen siden de allerede tenker klimavennlig uten å være overbevisste klimaforkjempere.

Den store oppgaven for forskere er å synliggjøre synergier i landbruket, som er økonomisk, sosialt og ikke minst miljø- og klimamessig bærekraftig for bøndene. Når disse synergiene er identifisert er det nødvendig å skape det riktige politiske landskapet som synliggjør disse prosessene, øker interesse blant gårdbrukerne og minsker økonomisk risiko. Det er den blå regjeringens ansvar å utnytte det store potensialet gårdbrukerne har fra generasjons- og kretsløpstenkning i de kommende landbruksoppgjørene.

Klimaspørsmålet står høyt i den offentlige debatten i Norge. Med Paris-avtalen har Norge satt et ambisiøst nasjonalt mål for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Innen 2030 planlegger Norge å ha redusert utslippene av klimagasser med minst 40 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Landbruk som ikke-kvotepliktig sektor må bidra for klimagassreduksjon innenfor de 40

Et satsingsområde kan være fornybar energiproduksjon på gården. I år inviterte Mære landbruksskole gårdbrukere til å bli pilotbruk i et prosjekt, hvor det skal bygges kompetanse på solenergi i landbruket sammen med NTE og Norsk landbruksrådgiving. At 103 bønder meldte sin interesserte for de ti plassene som pilotgårdsbruk tok prosjektledelsen på senga, og viser interessen bønder har for klimaprosjekter dersom rammene er rett. Problemet er at nye praksiser og klimavennlige teknologi, som solcellepaneler, krever store investeringer, som er vanskelig å bære for en enkelt bonde. Det er her staten må bruke mer ressurser og gir rom for å finne nye lønnsomme, innovative finansieringsmuligheter.

Tiden er mer enn moden på for å satse seriøst på klimapolitikken, dersom vi fortsatt vil nå klimamålene våre. Det kreves en klimapolitikk som utnytter bøndenes potensiale fra generasjons og synergitekning. Dette vil også føre til at man ikke ser på landbruket som klimasyndebokk, men som en viktig del av løsningen, som kan fremme veien mot et lavutslippssamfunn.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.