Kortreist skolemat gir bedre læring og styrker lokalsamfunn

Skolemat fra nærmiljøet i lav- og mellominntektsland gir utdanningsfordeler, fremmer likestilling, styrker lokalt landbruk og løfter lokalsamfunnene rundt skolene.  

Det er konklusjonen i en rapport fra FAO (Food and Agriculture Organization) og WFP (World Food Programme), som seniorforsker Maggi Brigham ved Ruralis har vært med på. Rapporten ser på lav- og mellominntektsland. I underkant av 400 millioner barn verden over er i dag dekka av program for mat i skolen, og stadig flere land ser fordelene dette gir.

– Slike program er en veldig effektiv måte å få flere elever inn i skolen på, spesielt jenter. Får barna gratis mat på skolen er det også mindre sannsynlig at de tas ut av skolen av foreldrene for å hjelpe til med husarbeid, barnepass, inntektsgivende arbeid og så videre. I tillegg lærer elevene bedre når de får god ernæring, forteller Brigham.

Gjennom WFP får mange barn i lavinntektsland næringstilsatte kjeks, men disse importeres fra andre land.

– Dette tar bort et marked fra lokale småskalaprodusenter. Derimot får nærområdene en utviklingseffekt dersom lokale bønder kan få levere maten til skolene. Småbrukere får ofte hjelp til å øke produksjonen av næringsrik mat i forbindelse med innføring av kostreiste skolematprogram, og skolene gir dem et stabilt marked, forteller hun videre.

Inntektene til bøndene gir ringvirkninger lokalt ved at matprodusentene får mer å handle og investere for, og infrastrukturen og verdikjedene rundt landbruket styrkes, konkluderer forskerne i rapporten.

Stor helsegevinst

Gjennom lokale program får elevene en kilde til kunnskap om ernæring, som gir fordeler resten av livet.

– Tanken er å involvere elevene i hva de spiser og hvorfor. Vi ser at lærdommen elevene tar med seg gir grunnlag for bedre helse resten av livet, forklarer Brigham.

Etter de første lav- og mellominntektslandene testa program for skolemat fra nærområdet i 2003, har flere land sett fordelene med kortreist skolemat.

– Det er klart maten koster penger, men fordelene oppveier ofte kostnadene. På sikt mener vi landene tjener på at flere får en utdanning og befolkninga får bedre helse. I tillegg kan fattige land få bistand til å dekke kostnadene til kortreist skolemat i en oppstartsperiode.

Lokal tilknytning er viktig

For å få en lokal tilknytning har desentralisert styring en viktig plass.

– Det er avgjørende at skolene og lokalsamfunnene får eierskap gjennom deltakelse i programmene, og slik ser viktigheten av dem.

Samtidig må lokale myndigheter ha klare forventninger, rapporteringssystem og opplæring i hvordan jobben skal gjøres, for å unngå misbruk av midlene.

– Myndighetene må være villige til å sette av tilstrekkelige midler, fastsette standardkrav og holde øye med at programmene utføres på en god måte, understreker Brigham.

Internasjonalt samarbeid og lokale tilpasninger

Internasjonale organisasjoner har hatt en viktig plass i å utforme rammeverk for at lokale skolematprogram skal fungere godt.

– Beslutninger om hvordan programmene skal finansieres og drives i praksis tas av nasjonale myndigheter og på lokalt nivå. Rapporten vi har jobba med for FAO og WFP har sett på hvordan slike program bør fungere.

Den store variasjonen mellom landene gjør at vi ikke har gitt detaljerte råd alle land bør følge.

– Det er stor forskjell hva man kan og bør gjøre i et lavinntektsland, som Kongo, og et mellominntektsland, som Brasil, poengterer forskeren.

Rapporten viser derimot til en rekke verktøy land kan bruke.

– Disse gir en god pekepinn på alt fra hvordan man kan innføre, drifte og holde kontroll på disse programmene, avslutter Brigham.

Her kan du lese hele rapporten.