Frokostmøte om utmark trakk fullt hus

At utmarka vekker sterke følelser kom tydelig fram da Litteraturhuset i Trondheim ble fylt til randen under frokostmøtet. Ett av spørsmålene som ble stilt, var om utmarka er der for produksjon eller rekreasjon.

– Å starte klokka åtte på morgenen er uvanlig tidlig for meg, og det gjør meg desto mer glad for at så mange har møtt opp, starta Frode Flemsæter, som er forsker ved Ruralis.

Det var en aktiv forsamling som deltok på frokostmøtet. Møtet var det første i en rekke på fire, og endringer utmarka ble diskutert i lys av friluftsliv, fritidsboliger, vindkraftutbygging og gruvedrift. Utmarka kan skape livskvalitet og arbeidsplasser, men at flere skal tar utmarka i bruk utfordrer tradisjonelt utmarksbruk, som sau- og reinbeite.

– Poenget med frokostmøtet er ikke at vi skal presentere forskning. Forskningsnettverket vil ha tilbakemelding fra dere om hvilke problemstillinger som trengs forskning på, og på hvilke forvaltningsutfordringer som finnes. Vi håper flest mulig tar kontakt med oss, enten ansikt til ansikt eller på telefon eller mail, dersom dere har innspill til oss, fortsetter Flemsæter.

Frokostmøtet er en del av et forskningsnettverk, der Ruralis samarbeider med NIBIO, NTNU, Norut, NMBU, Østlandsforskning, NINA, Nordlandsforskning og NIKU. Nettverket er finansiert av Forskningsrådet.

Utmark til produksjon eller rekreasjon?

Et av de viktigste spørsmålene om utmarka, er hvem som skal få bestemmer over den.

– Bygda har på mange måter blitt byfolkets batterilader, sier Flemsæter, og sier dette gjør at man får nye spenninger mellom by og bygd.

Utmarka blir sett på med nye øyne, noe som skaper utfordringer som verken de kulturelle eller de institusjonelle omgivelsene i Norge er skodd for å håndtere. Derfor mener Flemsæter det er viktig å stille spørsmål om det finnes grenser for hvem som kan bruke utmarka, og hva den skal brukes til.

– Dagens utmarkspoltikk viser til at grunneiere skal ta utmarka i bruk på nye måter, og med hele dens ressursgrunnlag. Det gir grønt lys for å betrakte i utgangspunktet delte utmarksressurser som sitt eget, og vi ser dermed en økende grad av privatisering i utmarka. For å forstå hvor og for hvem vi skal sette grenser for utmarka, så vi må gå gjennom verktøykassa vår, for å vite hva vi trenger for å forvalte utmarka, sier Flemsæter.

Når mange viser interesse for utmark setter det krav til forvaltninga.

– Når du kommer til hytta di på Oppdal eller på Røros, så er du ofte med i et hyttelag. Dette gir en ny stemme i planprosesser, på lik linje med de som var der fra før, som fjellstyrer, almenningstyrer, reineiere og bønder, sier Flemsæter.

Reindrift og kartregime

Flemsæter trekker frem konfliktene rundt reindrift som et eksempel på konflikt rundt utmarka.

– Reindriftas rett er opparbeida gjennom bruk over lang, lang tid. Streng arealforvaltning gjennom kart, som viser hva som er ditt og hva som er mitt, strider mot reindriftas utmarksbruk. Reindrifta er flyktig på grunn av biologiske faktorer, noe som havner i konflikt med den faste grunnretten. Reindrifta har bruksrett, men det ser ut som om en individualisert grunnrett står stadig sterkere.

Når utmarka skal tas i bruk gjennom hytter, vannkraft og mineralutvinning, oppstår det fort konflikter. For å løse disse konfliktene må vi være fremsynte. Men det er ikke sikkert at dagens moderne planleggingsverktøy er egna til å løse utfordringene.

– Vi må akseptere at vi ikke alltid kan sette en grense, og vi må sette oss i stand til å forvalte rettigheter til utmarksbruk som hverken er veldig synlig eller forutsigbar, og vi må kunne leve med ulikhet, mener Flemsæter.

Endringer av utmarkas formål

Den andre innlederen til frokostmøtet, Bjørn Egil Flø fra Nibio, påpekte at hvordan vi bruker utmarka har endra seg. Derfor må formålet med forvaltninga justeres i takt med endringene.

Bjørn Egil Flø fra Nibio holdt det første innledningsforedraget under frokostmøtet. Foto: Fredrik Kampevoll

– Utmarka er ikke bare beitemark. Et eksempel er turister, som også bruker utmarka til rekreasjon. Spissformulert har bygda blitt en rekvisitt for middelklassen fra byen som er på gjennomreise for å få en opplevelse. De nye brukerne er ressurssterke personer som har sterke organisasjoner i ryggen. Kjernespørsmålet da er hvordan vi evner å leve sammen som mennesker med ulike interesser, perspektiv og tradisjoner, sier Flø.

Tilsvarende nettverksmøter skal holdes i Oslo, Lillehammer og Bodø.