I en artikkel i forskningstidsskriftet Safety Science evaluerer forskerne Kari Anne Holte (IRIS) og Gro Follo (Ruralis) HMS-kurset rettet mot norske bønder. Den høye ulykkesfrekvensen i landbruket gjør at forebyggende tiltak er høyst nødvendig. HMS-kurset er en viktig intervensjon, men studien viser at kursdesignet bør endres slik at det bedre passer bøndenes praktiske virkelighet.

HMS-kursets mål er å gi deltakende bønder grunnleggende systemforståelse av og kunnskap om praktisk HMS-arbeid, og å øke bruken av et dokumentasjonsverktøy som tilfredsstiller lovkravene om systematisk HMS-arbeid. Kurset har tre deler: en kursdag med foredrag, en individuell e-lærings-del, og til slutt et gårdsbesøk. Kurset tilbys av Norsk Landbruksrådgiving. I «Felles plan for HMS i norsk landbruk 2007-2012» forstås kurset som hovedtiltaket i HMS-arbeid. Kurset har ikke tidligere blitt evaluert.

 

 

 

Artikkelens forskningsspørsmål er blant annet:

  1. Hvordan oppfatter bønder kursets form og innhold?
  2. Hvordan virker kurset med hensyn til:
    a. økt forståelse av systematisk HMS-arbeid?
    b. implementering og bruk av systematisk HMS-verktøy?
    c. tiltak for å kontrollere risikoen på gårdene?

Datagrunnlaget er intervju med 16 bønder gjort før kurset, rett etter kurset og to år etter kurset. Intervjuene før kurs fant sted høst 2011 – høst 2012. Bøndene er fra tre regioner i Midt-Norge og Sørvestlandet. De har ulike produksjoner og forskjellige produksjonsvilkår, og bøndene er av begge kjønn og i ulik alder.

Analysen skjer innen rammen av sikkerhetsforskningens litteratur og teorier. Artikkelen viderefører kritikk som er reist internasjonalt mot evalueringer av HMS-intervensjoner hvor det er brukt randomiserte, kontrollerte forsøk. Holte og Follo er inspirert av den realistiske inngangen til teoretikeren Pawson, og de kombinerer dette med en modell fra Legg med flere rettet mot små bedrifter. Denne teoretiske nyskapingen gir rom for å se på (1) mekanismer som forklarer hvorfor noe skjer, (2) kontekstene bestående av omgivelsene eller kurseksterne fenomen som fremmer/hemmer kursets påvirkning, samt (3) resultat av kurset – og det slik det spiller seg ut over tid. Analysen er fortolkende.

Det overordnede funnet er at HMS-kurset ikke når målet om økt systemforståelse og økt bruk av HMS-system. Holte og Follo finner imidlertid at kurset på kort sikt gir økt oppmerksomhet på risiko og mindre, systemrelaterte tiltak for å redusere ulykkesrisikoen. Videre anskueliggjør analysen at hva som kommer ut av kurset når det gjelder bøndenes tiltak for å redusere risiko, er knyttet til en kompleks dynamikk mellom kontekstuelle faktorer, mekanismer og kursets design. Som en første endring av designet, foreslår Holte og Follo at kurset starter med gårdsbesøket. Bøndenes positive holdning til gårdsbesøket indikerer hvilke type læringsmiljø som appellerer til bønder, nemlig en læring som er grunnet i deres egen praktiske virkelighet – på gården.

Holte og Follos endelige modell illustrerer resultatene (engelsk). Den kan lastes ned her.

Artikkelens referanse: Holte og Follo (2018): Making occupational health and safety training relevant for farmers: Evaluation of an introductory course in occupational health and safety in Norway. Safety Science, volum 109, side 368-376. Frem til 17. august 2018 er den gratis tilgjengelig hos journalen.

Studien av HMS-kurset er en del av forskningsprosjektet «Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk (kortnavn: Ulykker i landbruket)». Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.