Turisme styrker lokalsamfunn gjennom stolthet og identitet
Betydningen av den naturbaserte turismen strekker seg lengre enn økonomi og arbeidsplasser, den har også en viktig sosial betydning.
Det viser Ruralis’ foreløpige funn fra Biotour-prosjektet, som ble presentert under den niende internasjonale konferansen om «Tilsyn og forvaltning av besøkende i rekreasjons- og vernede områder» i Bordeaux.
– Aktørene vi har snakket med sier at den naturbaserte turismen øker bevisstheten om natur og stedets kvaliteter blant lokalbefolkningen. Dette øker stedets resiliens, sier forsker Magnar Forbord.
Begrepet resiliens betyr motstandskraft, og forskerne bruker det om lokalsamfunnenes evne til å motstå press fra verden utenfor. Dette presset kan komme fra sosiale, økonomiske og miljømessige endringer.
– Motstandskraft kommer ikke av seg selv, den handler om hvordan aktører i reiselivet samarbeider og forholder seg til lokalsamfunnet. I så måte kan turisme spille en positiv rolle i lokalsamfunnet.
Studien bygger på en nasjonal spørreundersøkelse blant bedrifter i den naturbaserte turismen og intervju med aktører i turistnæringen.
Øker motstandskraften
Det har vært en betydelig økning i reiselivet i Norge de siste årene, noe som tydelig påvirker samfunnene turistene besøker. Ruralis har sett på tre områder, forklarer Forbord.
– I Varanger opplever man at lokalbefolkningen er blitt mer stolt og bevisst rundt egen region, etter at stedet ble kjent internasjonalt for sitt rike fugleliv. I Hardanger er aktører bevisste på å begrense antallet tilreisende og lære gjestene om naturen og hvordan en skal opptre der.
Det eksempelet han er mest overrasket over, er Trysil.
– Trysil har over mange år satset på volum i skiturismen og lagt til rette for storstilt hyttebygging. En kunne tro at det da ville bli et skille mellom turismen og lokalsamfunnet. Men vi måtte endre oppfatning, fordi det viste seg at aktørene der samarbeider godt, sier Forbord. Kommunen har dessuten vært flink til å regulere områder hvor det skal være turisme og der det ikke skal være turisme.
Harmoni mellom turistene og lokalbefolkningen er slettes ingen selvfølge.
– Island og Barcelona er eksempler på områder som kanskje har nådd et metningspunkt og vel så det. Man ser at lokalbefolkningen begynner å bli lei av den stadig økende tilstrømningen av turister. Populære små steder opplever ikke bare kaos i trafikken, men også et stort press på infrastrukturen forøvrig. I populære bysentra og andre områder utkonkurrerer rike fritidsbeboere lokalbefolkningen på boligmarkedet.
Verdifulle erfaringer fra andre
Konferansen i Bordeaux tok opp en rekke ulike tema, der fellesnevneren var hvordan en kan håndtere trykket turismen gir i naturområder.
– Norge har eksempelvis noen likhetstrekk med Island, ved at vi har sårbare naturområder. Hvordan de jobber med å håndtere disse utfordringene er relevant flere steder i Norge, forteller forskningsassistent Rita Moseng Sivertsvik ved Ruralis, som jobber på Biotour-prosjektet.
De uformelle samtalene er de mest interessante på en slik konferanse, mener hun.
– Vi lærer mye i møtene med andre. En forsker fra Nederland åpnet blant annet øynene mine for tilrettelegging av naturbasert turisme for folk med ulike handicap, noe som også er relevant i Norge.