Finanskapitalens påvirkning på landbruket settes under lupen i den nye boken “The Financialization of Agri-Food Systems”.
Boken er redigert av Hilde Bjørkhaug fra Ruralis, samt André Magnan og Geoffrey Lawrence. For mange vil finansialisering være et nytt ord.
– Finansialisering er et begrep som både henviser til en utvikling hvor finanssektoren øker sin relative posisjon i forhold til resten av den økonomiske sektoren og at en større del av inntektene overføres til finanssektoren. Gjennom det siste tiåret har det vært en stor vekst i finansaktørenes interesse for å investere i mat- og landbruksbedrifter. Det er ikke noen hemmelighet at finanskapitalen får mer og mer å si for matproduksjonen i verden, forklarer Bjørkhaug.
Pengene skaper endringer i veiene maten vår har frem til kjøkkenet.
– Oppkjøpene kan være i alt fra jordbruksjord til videreforedlingsleddet. Målet med oppkjøpene er naturlignok å tjene penger, og en ting vi ser, er at det ofte er kortsiktighet som preger investeringene. Dette kan slå ut på mange måter, noe som gås i dybden på i boken, hinter Bjørkhaug.
Norsk jordbruk kjennetegnes av at gårdbrukeren eier jorden selv, som blant annet skyldes at konsesjonslovene gjør at de som skal eie gården må drive gården selv.
– Finansialisering er likevel relevant i Norge. Det er interesse for å investere i videreforedlingsbedriftene og i noen er store kapitaltunge aktører involvert. Reguleringer i andre land påvirker jo også hvor det er mulig å investere i matproduksjonen og hvor attraktivt det er. I boken er det eksempler på finansialisering i norsk næringsmiddelindustri, fra hvordan offentlig finanskapital i noen av Norges store fond (Oljefondet og Norfund) påvirker matproduksjon i andre land. I boken kan man lese om hvordan mat og landbruk finansialiseres, og se eksempler effekter av finanisalisering i matindustrien, i jord og skog og landbruk i ulike deler av Europa og verden, forteller Bjørkhaug.
I tillegg til Bjørkhaug, så har Jostein Brobakk og Reidar Almås fra Ruralis bidratt med kapittel til boken.
