Slik er hverdagen med melkeroboten

Bønder med melkerobot har mer fleksibilitet i hverdagen – men de jobber enda mer, viser ny forskningsrapport fra Ruralis.

Rapporten er en del av prosjektet «Nye strategier for avl, fôring, hygiene, helse og driftsledelse i automatiske melkesystemer (AMS)». Rapporten har som formål å belyse endringene i norsk landbruk som er knyttet til den kraftige økningen i andelen bruk med melkerobot de siste tiårene, med særlig blikk på bondens ståsted. Denne omveltningen i norsk landbruk handler ikke bare om en endring til en mer effektiv driftsmåte, men også en endring for gården i sin helhet for de menneskene som bor og/eller jobber på gården.

Rapporten gir et innblikk i disse endringene og sier noe om hva som er annerledes for de bøndene som produserer melk med melkerobot. Rapporten baserer seg på analyser av en landsdekkende spørreundersøkelse blant et representativt utvalg melkeprodusenter, som ble gjennomført av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning i årsskiftet 2017/2018. Undersøkelsen formål var å gi data som kan belyse melkeprodusenters «nye» hverdag med melkerobot. Noen hovedtema var melkerobotens effekt på arbeidshverdag, HMS, livskvalitet, familieliv, arbeidsdeling, psykisk og fysisk helse.

Rapporten viser at melkeroboten fører med seg en del fordeler knyttet til både tiden som blir frigitt, som tidligere gikk til melking av kyr, men også at det ikke trenger å være faste melkingstider. Noen av hovedfunnene er at den største endringen roboten i seg selv fører med seg er fleksibiliteten den gir bonden. Melkeroboten har endret hva bonden bruker arbeidstimene på, da omlegging til robot ofte fører til en økt produksjon, både med tanke på areal og melkekvote. Derfor reduserer ofte ikke melkeroboten arbeidsmengden, det som skjer, er at den fører til en forskyvning i hva tiden brukes på. Videre har ikke roboten gitt bøndene bare fleksibilitet til å styre arbeidsdagen mer selv, men også fleksibilitet som kan ha gitt bøndene en tilnærming til en mer «moderne livsstil». Med dette menes en mulighet til å ha en mer normal arbeidstid som kan sammenlignes med andre yrker og mulighet til å styre fritiden mer selv. Når det gjelder arbeidsfordeling mellom kjønn viser rapporten at roboten ikke nødvendigvis er noen drivkraft for likestilling på norske gårder, verken i fjøset eller i hjemmet, da det ikke ser ut til å være forskjell på kvinner og menns ansvarsområder ut i fra om bøndene har melkerobot eller ikke.

Videre kan det tyde på at å investere i melkerobot i dag er et kriterium for å bli sett på som en fremoverlent og «god bonde», da det er med på å gi status. Dette kan tenkes å påvirke gruppen bønder som ikke har robot, noe som rapporten peker på gjennom at disse bøndene oftere føler seg mindre verdsatt enn bønder med robot. Bønder med melkerobot har også oftere mer tro på fremtiden enn andre melkeprodusenter, og de er ikke mer stresset av en mer omfattende produksjon, selv om de er mer bekymret for gjeldsmengden. Dette er noe av temaene rapporten ser på, og den analyserer nærmere hvilke faktorer som er i spill og påvirker de ulike områdene nevnt ovenfor.